13 kan ikke være et ulykkestall for Nesvik. Mandag 13. august klokka 13.00 vil heller representere et høydepunkt i ålesunderens memoarer. Endelig kan han ta plass ved kongens bord.
At det er en drøm som nå går i oppfyllelse, er en dårlig bevart hemmelighet. Hans navn har vært en gjenganger i regjeringsspekulasjonene siden Frp gikk i regjering med Høyre i 2013. Det er heller ingen hemmelighet at nettopp fiskeriministerposten har toppet hans ønskeliste.
Dagen blir ikke bare historisk for Nesvik, men også for Ålesund og Sunnmøre. Nesvik inntar et departement som nesten uten unntak har vært forbeholdt personer med adresse nord for Nord-Trøndelag.
Akkurat det kommer nok Nesvik til å få høre. For fiskere – og egentlig alle andre nord for polarsirkelen og deromkring, er det ille nok å få en «søring» som fiskeriminister. En «Møring» er enda verre.
Det topper heller ikke nordnorske fiskeres ønskeliste å få en minister med nære bånd med fiskeriinteressene på Sunnmøre. Nesvik har som stortingspolitiker fulgt næringa tett, og blant annet vært fast gjest på flere av Fiskebåts arrangementer, talsorganisasjonen for havfiskeflåten.
En av sakene i arven etter Sandberg – endringene i «pliktsystemet», kan fort gjøre dette betent. Kort fortalt handler det om deler av trålerflåtens plikt til å levere fangsten til anlegg i Nord-Norge.
Alle er enige om at dette er et system som ikke fungerer, men ingen har klart å ta grep. Dette er en sak med stor symbolkraft i Nordnorge, og den nære kontakten med sunnmørske redere vil kunne hefte ved Nesvik.
Hadde han representert nesten hvilket som helst annet parti, hadde hjemstedsadressa stengt døra for ham til fiskeridepartementet.
Men slikt bryr man seg mindre om i Frp. Heller ikke i Ålesund, der vi med en viss rett ser på Jugendbyen som landets fiskerihovedstad, og igjen har to sunnmøringer i regjering, etter Sylvi Listhaugs sorti.
For Siv Jensen og Erna Solberg framstår Harald Tom Nesvik som det sikreste valget de kunne ta.
Han kjenner næringa godt, både fra egen utdanning fra Møre og Romsdals fiskeritekniske høgskole og de siste månedene som ansatt i brønnbåtrederiet Sølvtrans, men ikke minst gjennom jobben som stortingspolitiker. Han har god kunnskap om næringa et bredt kontaktnett.
Nesvik har også mer rikspolitisk erfaring enn de fleste. Da han ga plass til Sylvi Listhaug på listetoppen til partiet, hadde han 20 års fartstid bak seg fra Stortinget. De siste årene som parlamentarisk leder for Fremskrittspartiet.
For Siv Jensen betyr valget av Harald T. Nesvik et valg av en stødig, dønn lojal støttespiller. Det betyr nok mye mer for henne enn eventuell motbør fra fiskerinteresser i nord.
Nesvik er en langt mer pragmatisk og samarbeidsorientert politiker enn Sandberg. Og han er ryddig. I forkant av utnevnelsen sa han opp stillingen i brønnbåtrederiet. Han hadde ikke behøvd å gjøre det. Vi skal ikke lenger tilbake enn Aps Lisbeth Berg-Hansen for å finne en fiskeriminister med langt sterkere bindinger til næringa.
For å låne en formulering fra Sandberg så er han å regne som en av «biljardkulene» i partiet.
Jeg tror Siv Jensen er mer enn godt fornøyd med det. Heller det enn en løs kanon som når som helst kan fyre av en kule i de mest uventede retninger.
For Nesvik er ikke bare rundslipt. Han kan forhandle, men han kan også stå i en storm uten å bli utydelig på hva som er partiets politikk. Det er en styrke å ha med seg inn i en mindretallsregjering.