Lenser: Slepebåten «Boa Odin», Kystvaktskipet «KV Bergen» og fiskebåten «Storegg» legger lenser i Breisundet. Ved et større oljeutslipp gjelder det å handle raskt, før oljen sprer seg med havstrømmene.  Foto: Staale Wattø

Se bildene fra katastrofe-øvelsen utenfor Ålesund:

En kysttanker og en tråler kolliderer i Breisundet. 150 tonn bunkerolje havner i sjøen.

Nå gjelder det å få opp mest mulig av oljeutslippet før det sprer seg langs kysten.

Slik er scenarioet for øvelsen i regi av Kystverket, som fant sted på Sunnmøre tirsdag og onsdag. Dette er den største øvelsen Kystverket har i år.

– Dette er ett av ulike scenarier vi må dimensjonere beredskapen etter, sier Johan Marius Ly, beredskapsdirektør i Kystverket.

Beredskapsdirektør: Johan Marius Ly i Kystverket. 

Sammen med representaner for sin egen stab, lokal beredskap og internasjonale observatører på besøk fulgte beredskapsdirektøren det hele fra en egen observasjonsbåt mens åtte fartøyer øvde i felt.

200 i aksjon

Totalt har nær 200 personer vært i sving til sjøs, på land og i stab: personell fra Kystverket, fra det interkommunale utvalget mot akutt forurensning på Sunnmøre med representanter fra brannvesenet, Sivilforsvaret, Kystvakta og flere – inkludert lokale fartøy Kystverket har avtaler med og som er en del av oljevernberedskapen.

Dette kan være arbeidsbåter eller fiskebåter som kan hente utstyr på utstyrsdepotet på Nørve.

I tillegg har Kystverket båter som er spesialbygd for oljevern. Til vanlig brukes disse båtene, seks totalt, til vedlikehold av fyr og merking til sjøs. To bistår i øvelsen utenfor Ålesund denne dagen.

Fiskebåt: Popkorn blir brukt for å simulere oljesøl. Fiskebåten "Storegg" fra Ålesund blir brukt i oppsamlingen av olje.  Foto: Staale Wattø

«Fox tail»: Parallelt med innsatsen til sjøs, foregår opprydding i strandsona på Alnes. Ronny Rønning fra Hareid og Ulstein brannvesen i aksjon kjører maskinen som samler opp olje.  Foto: Staale Wattø

Øver med popkorn

Tirsdag foregikk øvelsen i stab – som et spill. Onsdag er det ute i felt det skjer: I området ved Breisundet, inn mot Brandal og Hessafjorden, ligger «oljeflakene» spredd. Som egentlig er rundt 15 kubikk popkorn, hvite flekker som ligger og dupper i havoverflata.

Kystvaktskipet «KV KV Bergen» koordinerer operasjonen til sjøs med åtte fartøy.

På ett tidspunkt får de bistand av Kystverkets fly, som sender bilder ned til innsatsledelsen med overblikk over utslippene.

Fly: Kystverkets overvåkningsfly LN-KYV gjør observasjoner fra lufta.   Foto: Staale Wattø

Også droner og satelittbilder kan brukes.

Båtene legger ut lange, røde lenser i slep, som brukes for å samle eller slepe oljeutslipp. Fart og retning må tilpasses slik at ikke oljen går over eller under lensa.

Parallelt med operasjonen til sjøs er fire ulike lag operative på land på Alnes. De sperrer av forurensa områder, legger ut lenser for å begrense utslipp, raker og pumper olje fra strandsona.

Lenser: Brukes til å samle opp popkornet i sjøen.  

Internasjonal delegasjon

– Der ser dere en fox tale.

Kathrine Idås, seniorrådgiver i Kystverket, peker og forklarer fra obervatørbåten. Revehalen er en norsk patent som brukes for å ta opp olje.

Fiskebåten "Storegg" fra Ålesund blir brukt i oppsamlingen av olje. Her bruker de maskina "fox tale" for å få opp olje.  Foto: Staale Wattø

Rundt henne følger to delegasjoner med representanter fra ulike myndigheter i Myanmar og Mosambik ivrig med. De er med på observatørbåten for å følge øvelsen og lære, i regi av NORAD-programmet Olje for Utvikling.

– Vi bistår landene i utarbeiding av egne beredskapsplaner, i opplæring og testing, sier Idås. – I Mosambik har vi for det meste gass, men også store muligheter for olje. Vi må også kunne håndtere utslipp fra båter og ulykker, sier Pedro Magaia fra miljødepartementet.

– Vi er veldig takknemlige for invitasjonen og hjelpen fra Norge. Myanmar har ingen nasjonal beredskapsplan for oljeutslipp, den skal være klar innen utgangen av året, sier kaptein Aung Myin Moe, direktør for maritim sikkerhet og miljøbeskyttelse i Myanmar. Han har også ansvar for responsen ved oljeutslipp.

– Verdens største oljetankere legger til havn hos oss på veg til Kina, med 300.000 tonn olje. Da er det potensiale for store ulykker.

Delegasjon: Mosambik har for det meste utvinning av gass, men også store muligheter for olje, og må også kunne håndtere utslipp fra båter. Her er delegasjonen med koordinator Kathrine Idås. 

Dokumenteres grundig: Delegasjonen fra Myanmar sørger for å dokumentere øvelsen grundig undervegs. Her blir de vist en utstyrscontainer som står klar til bruk under oljeutslipp.  Foto: Staale Wattø

Internasjonalt samarbeid

Ett av målene til Norad i Afrika er å opprette et bilateralt, Øst-Afrika-samarbeid for oljevern. Mange av landene for små til å kunne håndtere store hendelser alene - i likhet med Norge, som har bilaterale avtaler med nabolandene om bistand ved større katastrofer.

US Coastguard: Adam Mosley, Amber Larson, Raymond Negròn fra US Coast Guard og Ole Kristian Bjerkemo fra Kystverket 

– Det vi øver på her er en liten hendelse. Større katastrofer, som en ulykke med en stor tankbåt eller en utblåsning, som for eksempel Deep Water Horizon, er det ingen land som er i stand til å håndtere aleine, sier beredskapsdirektør Ly.

I tillegg er USA en viktig samarbeidspartner for Norge, spesielt når det gjelder nordområdene. Tilstede i Ålesund er også tre representanter for US Coast Guard.

– Det har vært fantastisk å se de ulike enhetene og organisasjonene jobbe sammen, sier løytnant Amber Larson etter en vel gjennomført øvelse.

– Gjestfriheten her har vært fantastisk, og det er god læring i å se hvordan Norge responderer på oljeutslipp. Når en kommer til et annet land, ser en ting gjøres på en annen måte. Da gjelder det å komme med et åpent sinn, og være åpen for at ikke din måte å gjøre ting på alltid er den beste, sier Commanding officer Raymond Negròn, som ser potensiale for å oppgradere utstyre til den amerikanske kystvakta.

Stab: Et av bildene som løytnant Amber Larson i US Coast Guard tok under oppholdet. Her fra responsstaben, til høyre beredskapsdirektør i Kystverket.  Foto: Privat

Mange nesten-ulykker

– Vi har heldigvis få store hendelser som dette. Men mindre oljeutslipp skjer relativt ofte, og vi har mange nesten-ulykker. Grunnstøtinger som potensielt kan bli store hendelser, det har vi 1-2 i uka. Potensialet er heile tida til stede, sier Ly.

– Poenget med å øve er at vi er så forberedt som vi kan være, understreker han.

Brannsjef Geir Thorsen, som leder Interkommunalt utvalg mot akuttforurensning på Sunnmøre, sier seg godt fornøyd med å ha fått være med på en såpass stor øvelse.

– Det er veldig god læring for oss, sier han.

På land: Øvelse langs land på Alnes. Det øves på å fange opp oljesøl i sjøen og langs land.  Foto: Staale Wattø

Totalt var 45 fra sivilforsvar og brannvesen ute i felt, hovedsaklig på land for å rydde i strandsona, og rundt 20 i stab og som observatører.

– Risikoen på Sunnmøre er grunnstøtinger og skipskollisjoner som kan føre til at vi får slike naturkatastrofer som vi har øvd på i dag. Utfordringa er at det ofte er hendelser som pågår lenge, der en må ha gode planer for utskifting av mannskap i felt og ledelse, som er robust over tid. I dag fikk vi en god øvelse, noe vi er veldig happy med, sier Thorsen.

Stor oljevernøvelse i Breisundet og på Alnes. Popkorn blir brukt for å simulere oljesøl. "Oljevern 01" til høyre og slepebåten "Boa Odin" bak legger oljelenser.  Foto: Staale Wattø