Leder 20. mars:

«En plass på tillitstoppen kommer ikke av seg sjøl»

I Norge har vi større tillit til velferdssystemet enn i mange andre vestlige land. Vi har stort sett tillit til at vi får hjelp når vi trenger det, at systemet er rettferdig og at vi får en rettferdig andel tilbake i forhold til det vi betaler i skatt.

Sviktende tillit: Mange steder i Europa ser vi et voksende gap mellom styrende og styrte, slik opptøyene i Frankrike er ett eksempel på. Foto: NTB Scanpix  Foto: Michel Euler

Vi må heller forvalte tillits- kapitalen som en sjølstendig valuta

Nyheter

Vi har også større tiltro til at politikerne lytter til oss når velferdspolitikken blir utforma. Ikke i noe annet av 21 undersøkte land er denne tilliten til politikerne større. Dette kommer fram i en undersøkelse organisasjonen OECD.

På de fleste kriteriene er Norge ett av landene som kommer best ut. Det vil være å overdrive å si at dette er overraskende, men vi skal likevel være forsiktige med å ta plasseringen for gitt. Tillit er en kapital som kan forvitre raskt.

Vi trenger ikke gå til Frankrikes «gule vester» eller til «Brexit-opprøret» for å se at en global mistillitskrise er under oppseiling. I en rekke land ser vi en voksende kløft mellom de styrende og de styrte. Folks tillit til politikerne svekkes – en utvikling som delvis er drevet fram av kriser.

Håndteringen av finans- og migrasjonskrisen i 2008 og 2015 er to eksempler. I tillegg bidrar en økende kløft mellom rik og fattig og de negative konsekvensene av arbeidsinnvandring fra lavkostland i samme retning. Særlig tydelig er dette sør i Europa der den økonomiske smellen var tyngst, men vi er heller ikke vaksinert fra den utviklingen.

Oljepengene våre demper bare symptomene, men løser ikke de underliggende utfordringene. Vi kommer ikke fra at velferdsstaten blir stadig tyngre å bære som følge av en aldrende befolkning, globalisering og økende ulikhet.

Vi må slutte å lene oss på trua om at vi kan kjøpe oss ut av problemene. Vi må heller forvalte tillitskapitalen som en sjølstendig valuta. Skal vi beholde et samfunn preget av sterk tillit, må vi sørge for å beholde liten avstand mellom styrende og de styrte og mellom rik og fattig.

Et rettferdig skattesystem og ytelser som treffer de som trenger det mest, er viktige forvaltningsprinsipp. Samtidig må vi sørge for at flest mulig klarer seg med minst mulig velferdsgoder så lenge som mulig. Et inkluderende arbeidsliv og rettferdig tilgang til utdanning er nøkkelen.