Stamvegen Ålesund - Molde

Flere ferjer løser lite

Det er visst bare permanent, døgnåpen fjordkryssing som gir særlig trafikkvekst og samfunnsnytte.

KORSVEG: F.v. Håvard Austvik i Statens Vegvesen, Nye Veiers Finn Aasmund Hobbesland og Helge Orten fra samferdselskomiteen i Stortinget under Romsdal Regionråds møte i Molde.   Foto: Bjørn Halvorsen

Nyheter

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har forsket på mulige effekter av hyppigere ferjeavganger. Resultatene sparker inn åpne dører i miljøet rundt Møreaksen. "Dette har vi hevda i femten år", lyder omkvedet etter fredagens møte i Romsdal Regionråd.

Håvard Austvik i Statens vegvesen oppviser TØI-tall som tilsier at en ferjeavgang hvert femtende minutt gir maksimal effekt. Å gå like tett som 37-bussen i hovedstaden – hvert femte minutt – driver ikke anna enn kostnadene i været.

Skal en så satse på fjorden eller vegene mellom ferjene? Vegene er sjølsagt viktige, men utbedring påvirker trafikken lite ut over det kvartersferjer gir, viser det seg. Virkelig vekst kommer først idet ferjene eventuelt blir gratis. Mer enn utbedring av vegen. Omtrent som når en bom faller.

– Disse beregningene slår lite grann, innrømmer vegvesenets seniorrådgiver.

TØIs konklusjon er glassklar: "Frekvensøkning sammen med kraftige vegforbedringer mellom ferjeleiene vil ikke i særlig grad bidra til å knytte sammen bo- og arbeidsmarkedene på tvers av fjordene".

Vegvesenets mann viste ellers til at strekninga Stuguflåten – Rødstøl på eksportvegen E136 kan utbedres i samme sekund som pengene tildeles. Da er det verre med flaskehalsene mellom Flatmark og Marstein. Der er det langt flere kryssende interesser og hensyn, blant anna til dyrkamarka.

Også Nye Veier får taletid i regionrådet. Finn Aasmund Hobbesland oppfordrer aktørene til å tenke nøye gjennom hvilket problem de vil løse og hva som i så fall skal komme først av investeringer. Det trenger ikke være de største postene.

Nye Veiers metodikk er å endevende prosjektene, vri og vrenge kost/nytteanalysene slik at lønnsomheten øker. Følgelig jakter de konkrete nyttefordeler, knar og knar prosjektene for å få tallene over streken.

Men ikke alt kan komme fram i teoretiske beregningsmodeller heller, streker Hobbesland under.

Det er uhyre viktig at en region klarer å samle seg, bli tidlig enig. Til et utvalg ordførere sørafor poengterte han: "Det er dere som dirigerer planprosessen".

Som kjent har det kommet opp nye utspill ETTER samlende vedtak her i vår del av landet. Vittige tunger innvender at Hobbesland og Nye Veier ikke kan ha oppholdt seg så mye i våre fogderier.

Nye Veiers mann er videre opptatt av å knytte det regionale prosjektet opp mot det nasjonale vegnettet. I den forbindelse har de pekt på utbedring av "eksportvegen", i et forsøk på å løfte blikket.

Samferdselskomiteens leder Helge Orten er på sin side opptatt av at politikerne skal ta tilbake styringa i arbeidet med Nasjonal Transportplan. Til nå har etatene selv langt på vei levert ferdige innstillinger.

– Vi må tenke mye mer overordna. Det er ei kjensgjerning at kostnadene i vegprosjekter har økt enormt.

Kostnadene må ned og nytten opp. Orten er ikke redd for eventuelle gjennomganger på leiting etter hva som er rett å gjøre.

– For vår del her handler det om å bygge en større arbeidsmarkedsregion og få ned reisetida.

Ordfører etter ordfører reiser seg og støtter opp under at omkampenes tid nå må være over. Torill Ytreberg i NHO understreker at fjordkryssinga er og blir det viktigste for næringslivet.

Geir Inge Lien i Vestnes garanterer at kommunene vil komme til å levere store tilskudd i statskassa. Ingen må tvile på at Møreaksen er etterlengta. Vi snakker nytte for landet – ikke bare regionen.

Avtroppende Bernhard Riksfjord i Aukra sier det slik:

– I snitt tar det 33 år å få realisert vegprosjekter. Nå må arbeidet snart starte. Jeg kjenner folk som har planlagt sitt eget bryllup. De dør ensomme!