Brobesetningen på Helge Ingstad under Havarikommisjonens lupe

I sin rapport peker Statens havarikommisjon særlig på brobesetningen om bord på fregatten Helge Ingstad, som kolliderte i Hordaland i november i fjor.

I sin rapport peker Statens havarikommisjon særlig på brobesetningen om bord på fregatten Helge Ingstad, som kolliderte i Hordaland i november i fjor. Her Ingvild Ytrehus og Jan Thore Mellem i Havarikommisjonen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix 

Nyheter

– Vi har spesielt pekt på at vaktsjefen ledet et team bestående av fem unge menige. Han hadde en vaktsjef under opplæring, han hadde også en av de fem menige under opplæring. Selv hadde han relativt kort erfaring som vaktsjef på bro. Han ble godkjent sju måneder før ulykken, sier seniorrådgiver Ingvild Ytrehus i SHT til NTB.

Kommisjonen mener at en vaktsjef med mer erfaring hadde hatt større forutsetning og kapasitet i situasjonen som oppsto og peker på det å drive opplæring samtidig som man skal ivareta sikker seilas.

Undersøkelsene fant også at to av brobesetningen hadde redusert evne til å kunne se kontraster. Samtidig er det knyttet usikkerhet til metoden som ble brukt i undersøkelsen og til grenseverdiene og det er ikke krav til grense for kontrastsyn for å utføre brotjeneste.

– Vi kan ikke utelukke at redusert synskvalitet hadde en viss betydning, men vi mener at andre faktorer som at man ikke brukte radar eller AIS, har hatt vesentlig større betydning for denne ulykken.

Simuleringene som Havarikommisjonen har gjort tyder på at en styrbord manøver måtte vært gjort innen 38 sekunder før kollisjonen for å unngå den.

– Vaktsjefen fanget trolig opp at objektet var i bevegelse cirka 30 sekunder før kollisjonen og da skal man ha en reaksjonstid, ta en beslutning og iverksette manøver, sier seniorrådgiver Ingvild Ytrehus.