Verdien av en hverdag: Også for de som sliter med mildere psykiske plager, som angst og depresjon, er det viktig at samfunnet vender tilbake til normalen, mener Fredrik Walby.  Foto: Turi Hoem (illustratør).

Selvmord og koronakrise:

– Viktig at samfunnet vender tilbake til normalen

– De færreste tar nok livet sitt på grunn av en pandemi, men det kan ligge andre problemstillinger bak et slikt valg som gjør at jeg er mer bekymret for virkningene av koronakrisa på lang sikt.

Det sier forsker og psykologspesialist Fredrik A. Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Han mener det er naturlig at flere har tatt kontakt med samtaletjenester som Kirkens SOS og Mental Helse under koronakrisa.

Pandemien gjør folk urolige: Det sier Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.  Foto: Kristin Ellefsen/UiO.

– Folk blir urolige av pandemien, så det er ikke overraskende. Tvert imot er det bra at folk finner noen de kan snakke med, sier han, men påpeker at man ikke uten videre kan trekke en slutning om at selvmordstallene vil gå opp som følge av krisa.


Hjelpetelefonene:

Stor økning i samtaler som handler om selvmord under koronakrisa

Tre av de største samtaletjenestene i Norge rapporterer om at de har hatt langt flere henvendelser om selvmordstanker under koronakrisa. I tillegg sliter mange med økonomiske bekymringer.


– Det spesielle med denne krisa er at vi har lite å sammenligne med. Vi har en del forskningsgrunnlag å støtte oss på fra andre kriser. Ingen av dem har imidlertid virket globalt på samme måte som denne. Nå er ikke krig det samme som en pandemi, men det er kanskje overraskende for mange at selvmordstallene gikk ned, ikke opp, under andre verdenskrig. Hvordan en krise vil slå ut på selvmordsstatistikken er med andre ord vanskelig å si, påpeker Walby.

Den gode samtalen: At folk finner noen å prate med når de har det vanskelig er bra, mener Fredrik Walby.   Foto: Turi Hoem (illustratør).

Økonomiske bekymringer en faktor

Når dette er sagt er psykologspesialisten likevel bekymret for hvilke virkninger pandemien kan ha på folks psykiske helse om man ser litt lenger fremover enn den akutte fasen.

– De færreste tar nok livet sitt på grunn av en pandemi, men det kan ligge andre problemstillinger bak et slikt valg som gjør at jeg er mer bekymret for de langsiktige konsekvensene av koronakrisa. Da tenker jeg blant annet på hvordan det går med folks økonomi, hvordan arbeidsmarkedet vil se ut og hvordan smittereduserende tiltak håndteres.


Sliter du med tunge tanker? Her kan du få hjelp
  • Hvis du trenger hjelp på dagtid og dette ikke er livstruende, kan du kontakte fastlegekontoret du tilhører. Fastlegen har en øyeblikkelig hjelp-funksjon på dagtid. Om det ikke er mulig å komme i kontakt med fastlegekontoret, vil du få hjelp videre ved å ringe lokal legevakt 116 117.
  • Hvis problemet ikke er livstruende, men heller ikke kan vente til du får kontakt med fastlegen i åpningstiden, ring lokal legevakt på tlf. 116 117.
  • Ved livstruende situasjoner som gjelder psykisk helse og selvmordstanker, ring medisinsk nødnummer 113.
  • Helsestasjon og skolehelsetjenesten.
  • Kirkens SOS – døgnåpen tjeneste på telefon og internett. Telefon 22 40 00 40.
  • Sidemedord.no er en nett-tjeneste som drives av Hjelpetelefonen 116 123. Hjelpetelefonen drives av Mental Helse.
  • Alarmtelefon for barn og unge, nummer: 116 111.

Walby sier at økonomiske bekymringer ikke sjelden er en medvirkende faktor til selvmord. Det samme er det å falle utenfor arbeidslivet. Samfunnet kan likevel sette inn tiltak som demmer opp for at vi får en slik effekt denne gangen.

– Etter finanskrisa gikk for eksempel selvmordstallene opp i noen land, men vi fikk ikke denne effekten i Norge fordi storsamfunnet hadde et støtteapparat som gjorde virkningene for den enkelte mindre.

Hør ukas episode av podkasten Sunnmørsfolk der lederen for Kirkens SOS i Møre og Romsdal, Hilde Lillestøl, er gjest:



– Utsetter å ta kontakt

Walby er imidlertid bekymret for virkningen pandemien har på mennesker som har mer alvorlige psykiske lidelser, som psykoser.

– Det er viktig at samfunnet vender tilbake til normalen, for vi ser allerede at noen som burde hatt profesjonell hjelp utsetter å ta kontakt med helsetjenestene. Det kan enten være fordi de er redde for smitte eller fordi tjenestene har et redusert tilbud. Sårbare mennesker kan dermed bli uten den hjelpen de trenger, og jeg frykter svære tilbakefall hos enkelte i denne gruppen, sier Walby, og legger til:

En lærdom vi bør trekke fra håndteringen av pandemien så langt er at man, i så stor grad som mulig, må opprettholde de normale tilbudene innen psykisk helse. Her gir også teknologiske hjelpemidler gode muligheter som noen er veldig flinke til å ta i bruk.

Noen venter for lenge med å oppsøke hjelp: Reduserte tilbud kan gå hardt utover enkelte som sliter.   Foto: wavebreakmedia / Shutterstock / NTB scanpix.

Også for dem som sliter med mildere psykiske plager, som angst og depresjon, er det viktig at samfunnet vender tilbake til normalen, mener Walby.

– Vi vet at et normalt hverdagsliv er forebyggende for psykiske vansker. Det å holde seg i aktivitet, både i arbeidslivet og på fritiden er positivt for den psykiske helsen.


«Dødelig mørke»
  • I denne serien setter Sunnmørsposten søkelys på selvmord under vignetten «Dødelig mørke».
  • I Norge tok 674 mennesker sitt eget liv i 2018. Til sammenligning mistet 108 mennesker livet i trafikken samme år. I perioden 2014-2018 har over 550 personer årlig tatt sitt eget liv.
  • Det er 17 kommuner i Sunnmørspostens dekningsområde. I disse kommunene var det til sammen 14 selvmord i 2018. I 2014 var antallet 10, i 2015 var det 24, i 2016 var det 13, mens det i 2017 var 19.
  • Ålesund er den kommunen med flest innbyggere, men også den kommunen med flest selvmord. Åtte personer tok livet sitt i Ålesund i 2018.
  • I Møre og Romsdal alene forteller politiet at de rykker ut på oppdrag knyttet til selvmordsproblematikk mer enn én gang daglig.
  • Merk: 2019-tallene er ikke lagt frem enda. De er meldt i midten av desember 2020.