En ensom jobb: Psykolog Tomas Brandal Myklebust legger ikke skjul på at det å være kommunepsykolog er en ensom jobb. Han mener stillingen kunne vært organisert på en annen måte for å gjøre den attraktiv for flere.   Foto: Odin Jæger

Ny handlingsplan for forebygging av selvmord legges fram torsdag:

13.500 mennesker på én psykolog

Tall Sunnmørsposten har hentet inn viser at det kun er 14 kommunalt ansatte psykologer i vår region. Det betyr at man teller nær 13.500 mennesker per psykolog om man ser regionen under ett.

Sjekk om det er kommunepsykolog i din kommune her
  • Fjord: 0
  • Ulstein/Vanylven/Sande: 1 (interkommunal)
  • Ørsta: 0. *Merk: Etter at denne saken ble publisert ble Sunnmørsposten gjort kjent med at Ørsta fikk kommunepsykolog gjeldende fra 1. september.
  • Sula: 1
  • Sykkylven: 1
  • Herøy: 1 (1 stilling er vakant)
  • Hareid: 1
  • Vestnes: 1
  • Stranda: 0
  • Giske: 2
  • Kinn: 2
  • Volda: 1
  • Stad/Stryn: 0
  • Ålesund: 3 (4 hjemler, 1 vakant)
  • *Merk: Tallene er hentet inn i perioden mars-mai 2020.

Dette er 4.600 flere per psykolog enn landsgjennomsnittet.

– Samfunnet må tenke nytt rundt selvmordsforebygging og psykisk helse, sier én av kommunepsykologene.

Det er et lovkrav at alle kommuner skal ha psykolog, men selv om kommunene kan få tilskudd til å ansette psykologer er det flere kommuner i Sunnmørspostens dekningsområde som står uten kommunal psykolog.

Enhetsleder Aina Holmberg i Stranda kommune sukker tungt når Sunnmørsposten ringer og hører hvorfor kommunen ikke har psykolog. Hun understreker at det verken står på vond vilje eller manglende midler.

– Vi har hatt vakant psykologstilling i flere år. Vi greier rett og slett ikke å få inn søkere til stillingen, sier hun, og legger til:

– Vi har for lengst meldt fra til Fylkesmannen at det ikke finnes nok psykologer. Utdanningskapasiteten står ikke i forhold til behovet. Jeg tror mange psykologer søker seg til de store fagmiljøene. Å være kommunepsykolog kan være ensomt, mener hun.


Selvmordsforebygging i din kommune
  • Sunnmørsposten har hentet inn fakta rundt selvmordsforebygging i alle de 17 kommunene i vårt dekningsområde. Dette er: Ålesund, Sula, Giske, Ørsta, Volda, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande, Vanylven, Vestnes, Sykkylven, Stranda, Fjord, Stad og Kinn.
  • I undersøkelsen kommer det fram at ingen av våre kommuner har kommet med innspill til den nye handlingsplanen for forebygging av selvmord som blir lagt fram 10. september. Grunnen er at kommunene ikke er spurt.
  • Regionen har 189.000 mennesker, men kun 14 kommunalt ansatte psykologer. Dette tilsvarer 13.500 mennesker per psykolog. Ser man på landet under ett er det 8.900 mennesker per psykolog (tall fra SSB). Flere kommuner har vakante psykologstillinger, men sliter med å få søkere til stillingene.
  • På spørsmål om hva kommunene opplever som den største utfordringen innen selvmordsforebygging er det særlig to svar som går igjen: 1) Samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er ikke optimalt. 2) Å oppdage mennesker i faresonen.

For svakt definert

Dette er et inntrykk som bekreftes av en som er kommunepsykolog på Sunnmøre. Tomas Brandal Myklebust er fra Herøy. Han valgte i desember 2019 å flytte tilbake til Sunnmøre for å gå inn i en stilling som kommunepsykolog i et interkommunalt samarbeid for Ulstein, Vanylven og Sande. Han legger ikke skjul på at kontrasten er stor til hans tidligere jobb.

– Jeg kom fra et stort fagmiljø ved Ullevål sykehus i Oslo. Å være alene som kommunepsykolog for tre kommuner kan føles ensomt, medgir han, men tilføyer:

– Samtidig tror jeg det er flere årsaker til at stillingene som kommunepsykolog er vanskelige å få besatt. En åpenbar grunn er det faktumet at vi produserer for få psykologer i Norge. Samtidig tror jeg at stillingene ofte er for svakt definerte, psykologene er usikre på hva de egentlig skal gjøre i en slik jobb. Selv brukte jeg tid på å sette meg inn i stillingen og fant ut at jeg i stor grad kunne forme jobben. Da så jeg mange muligheter.


Verdensdagen for selvmordsforebygging, 10. september
  • FN markerer Verdensdagen for selvmordsforebygging for å sette søkelys på at forebyggende arbeid fungerer for å redusere antallet selvmord.
  • Hvert år dør det nær 800.000 mennesker som følge av selvmord, det vil si ett menneske hvert 40. sekund. For hver person som tar selvmord er det flere enn 20 personer som forsøker å ta sitt eget liv.
  • På verdensbasis er det flere som dør som følge av selvmord enn av drap og krig til sammen. Selvmord er også den nest vanligste dødsårsaken for mennesker mellom 15 og 29 år. (Kilde: FN).
  • Verdensdagen for selvmordsforebygging omfatter arrangementer og aktiviteter i over 70 land, med støtte fra WHO. I Norge koordinerer LEVE lokale arrangementer over hele landet.
  • LEVE (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord) markerer blant annet dagen i 2020 med små skilt og klistremerker med budskap som kan gi håp til selvmordsnære mennesker. Disse vil bli plassert i områder der folk ferdes.

Møte folk der de er

Brandal Myklebust har valgt å bruke sin psykologstilling til overordnet arbeid der han har en sentral rolle som rådgiver og veileder overfor andre instanser.

– Det handler om alt fra hvordan vi organiserer ulike tjenester i kommunen, til å være en fagstøtte i konkrete saker. Den viktigste oppgaven er kanskje å ha et overordnet blikk på forebygging og det jeg vil kalle helsefremming, altså å ligge i forkant av problemene. I mange tilfeller kan mye gjøres lenge før en person har behov for psykologhjelp. Da snakker jeg om kompetanseheving på gruppenivå. Slik kan man møte mennesker som sliter i livet eller som i verste fall har selvmordstanker der de er, i stedet for at hver enkelt skal oppsøke et psykologkontor. Vegen til et psykologkontor kan være lang, ikke bare fysisk, men også mentalt. Hjelperne kan være alt fra lærere, til kolleger på en arbeidsplass eller en trener i idrettslaget.

Mange kan hjelpe: En psykolog kan lære bort og veilede, men vi er mange mennesker som kan hjelpe medmennesker på et grunnplan, påpeker Tomas Brandal Myklebust.   Foto: Illustrasjon: Turi Hoem.

Vil ha en «pool»

Sett med et overordnet blikk mener Brandal Myklebust at hele samfunnet må tenke nytt når det gjelder selvmordsforebygging og psykisk helse.

– Selv om vi hadde utdannet flere psykologer vil det aldri være nok til at alle som trenger noen å snakke med kan komme til på dagen. Derfor bør man tenke mer forebygging, gjerne på gruppenivå.

Brandal Myklebust mener at det også kan gjøres mer attraktivt å ta stillingene som kommunepsykolog.

– Det burde være mulig å samle psykologtjenester i en slags «pool» for flere kommuner. I denne poolen kunne man sikret et større fagmiljø som gjorde jobbene attraktive for psykologene, og så kunne man jobbet ambulerende ut i kommunene.

Kommunene burde bli hørt: At kommunene ikke har vært høringsinstans til den nye handlingsplanen for forebygging av selvmord mener Tomas Brandal Myklebust er tragisk.   Foto: Odin Jæger.

– Ganske tragisk

Når den nye handlingsplanen for selvmordsforebygging legges fram i dag skjer det imidlertid uten innspill fra kommunepsykologer som Myklebust Brandal. Grunnen til det er at kommunene ikke har vært høringsinstans til den nye handlingsplanen. I stedet har KS (Kommunenes Sentralforbund) blitt invitert til å komme med innspill.

– At kommunene ikke har vært høringsinstans synes jeg er ganske tragisk. Kommunene kunne blant annet kommet med innspill til koordineringen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kompetanse må bygges bredt, på grunnplan.

Brandal Myklebust har forventninger til at dette er noe som behandles i den nye handlingsplanen.

– Jeg håper den presenterer en måte å jobbe med denne problemstillingen på som gjør at den enkelte blir mindre avhengig av spesialisthelsetjenesten.


«Dødelig mørke»
  • I denne serien setter Sunnmørsposten søkelys på selvmord under vignetten «Dødelig mørke».
  • I Norge tok 674 mennesker sitt eget liv i 2018. Til sammenligning mistet 108 mennesker livet i trafikken samme år. I perioden 2014-2018 har over 550 personer årlig tatt sitt eget liv.
  • Det er 17 kommuner i Sunnmørspostens dekningsområde. I disse kommunene var det til sammen 14 selvmord i 2018. I 2014 var antallet 10, i 2015 var det 24, i 2016 var det 13, mens det i 2017 var 19.
  • Ålesund er den kommunen med flest innbyggere, men også den kommunen med flest selvmord. Åtte personer tok livet sitt i Ålesund i 2018.
  • I Møre og Romsdal alene forteller politiet at de rykker ut på oppdrag knyttet til selvmordsproblematikk mer enn én gang daglig.
  • Merk: 2019-tallene er ikke lagt frem enda. De er meldt i midten av desember 2020.