Bevoktet og isolert på skolen

Skolen ville utvise henne resten av skoleåret, men fikk ikke medhold. I stedet leide skolen inn uniformerte vakter til å vokte hennes minste bevegelser. – Det har vært et mareritt, sier eleven.

  Foto: Andre Pedersen

Ålesund og omland

OBS: Denne saken ble publisert i 2011.

Den vevre jenta i slutten av tenårene mener ruspolitikken til Borgund videregående skole er feilslått.

– Jeg føler meg latterliggjort og trakassert av skolen. Jeg har blitt uthengt og mobba, forteller hun til Sunnmørsposten.

Skriftlige avtaler.

Skolen har innført en praksis med å inngå skriftlige avtaler med elever om frivillig rustest, og eventuelt tilsyn av innleide vakter fra et vaktselskap når skolen mener det er behov for det.

Les mer: Godkjenner vaktholdet

Hun beskriver systemet som «frivillig» tvang. Slik hun ser det blir elevene truet til å skrive under på avtalene.

– For skriver du ikke under på avtalen, blir du utvist, sier hun. Og det enda til at rustestene kun gir indikasjoner, og holder ikke med hensyn til noen rettslige etterspill.

Etter at Sunnmørsposten skrev om Borgund videregående skole og deres satsing mot rus, fikk hun henvendelser fra andre elever som hadde lest saken. Hun ønsker å fortelle sin versjon.

– Skolen ville utvise meg resten av skoleåret. Jeg anket og fikk medhold av fylket, forteller hun.

Bevoktet.

Siste halve skoleåret er hun blitt fotfulgt av uniformert vakt som skolen har leid inn fra et vaktselskap. Denne følger henne fra skolestart til skoledagen er over. Fordi hun ønsket å fullføre skoleåret, få en utdannelse, ble hun nødt til å skrive under avtalen. Hvis ikke, ble hun utvist.

– Selv når jeg må på do, følger vakta etter og står utenfor dodøra til jeg er ferdig. Jeg har ingen venner på skolen lenger, for er de sammen med meg, blir de også testa. Private samtaler kan jeg ikke ha, siden vakta er der, og rapporterer hvem jeg snakker med og hva jeg gjør. Det er ikke kjekt å gå på skolen, sier hun.

Rustest.

Hun forteller at to ganger dette skoleåret ga urintesten positivt utslag på indikasjon av hasjbruk. Hun har og kommet med det som ble oppfattet som drapstrusler mot skoleledelsen.

– Jeg fikk beskjed om at jeg ikke var noen ting og aldri kom til å bli noen ting. De satte ei vakt til å fotfølge meg, en meter unna meg, hele skoledagen. Jeg ble så sint, forteller hun.

Hun vedgår at hun sa ting til skoleledelsen som hun ikke burde sagt.

– Og jeg ba om unnskyldning til vedkommende etterpå, sier hun. Jeg er ikke voldelig. Jeg har ingen voldsdom heller. Jeg er snill, sier hun lavmælt. Hendelsen medførte fem dagers utvisning fra skolen. Det har vært flere utvisninger.

Ydmyket.

Mens de andre i klassa har fått praktisk undervisning, har hun måttet gå inn på et eget lite rom. Der har hun måttet sitte. Hun er utestengt fra praktisk undervisning. Hun får ikke bevege seg i skoletida uten vakthold, heller ikke på tur med offentlig transport, hvis klassa skal av gårde. Hun kjenner seg ydmyket.

Avtaler med skolen som hun har skrevet under på må følges. Brudd kan medføre utvisning. Utvisning fører til fravær som igjen fører til at hun ikke får karakterer i enkeltfag.

Hun forteller når vi spør. Vi lar likevel barndom, oppvekst og ungdomstid ligge. Det er fortid. Men den henger ved henne. Hun synes ikke det å ha hatt det vondt unnskylder det å bruke narkotika.

– For jeg er imot narkotika, sier hun. Likevel har det oppstått situasjoner der hun har sprukket.

Albuerom.

Hun forteller om da hun hadde en dårlig dag, og ba vakta fra vaktselskapet om hun kunne få litt albuerom. Etterpå ble hun utvist. Hun forteller om vakta som ikke fulgte etter da hun gikk for å ta seg et glass vann. Da ble hun tatt for brudd på avtalen med skolen, for å ha stukket av fra vakta. Hun føler at skolen vrir og vender på det hun sier og det hun gjør. Hun forteller om restriksjoner. Om klassetimer hvor det er gitt muntlig beskjed til elevene om at alle skal av gårde, men ikke hun, og så sies hennes navn.

Straff.

– Jeg føler at jeg får så mye dobbelstraff, sier hun. Hun synes hun har tatt straffa si etter utvisning. Å leve med vakthold og rapportering for feil hun gjør, det gjør noe med henne. Restriksjonene likeså.

–Jeg føler jo at jeg får mye støtte i klassa mi. Men de kan jo ikke gjøre noe, fordi de er redde, og det forstår jeg, sier hun.

Å gjennomføre skoleåret har hun vært helt bestemt på. Hun beskriver situasjonen som en slags stillingskrig mellom skoleledelse og henne. Seirer hun, betyr det videre utdanning, og et mål om å få en godt betalt jobb å være stolt av. Vinner hun ikke, er vegen til et sted hun ikke vil være så altfor kort.

Stupet.

Hun mener skoleledelsen må være bevisst på dette. Hun tror skolen bidrar til at unge som er litt på skråplanet, og har røkt hasj, dyttes utenfor stupet.

– Veldig mange har jo sluttet på skolen, på grunn av rustesting i form av urinprøver, sier hun. Hun mener skolen heller burde satse mer på hjelp og oppfølging via rusteam og psykolog.

Sterk.

Hun dro for å hente vitnemålet sitt tidligere denne uka. En hel tirade av femmere, en treer og resten firere. Hun leser opp karakterene med stolt stemme. Men i to fag fikk hun ikke karakterer. Fravær på grunn av uker med utvisning, gjør at hun må ta fag opp igjen. Men det må bli et annet sted. Hun vil vekk fra skolen og ydmykelsene.

– Andres sikkerhet

Sunnmørsposten har kontaktet Borgund videregående skole, og gitt rektor Jessie Strand Fagervoll mulighet til å kommentere opplysninger som eleven kommer med. Hun sier hun ikke ønsker å gi kommentarer i enkeltsaker i avisa.

Les mer: Godkjenner vaktholdet

Når det gjelder bruk av uniformert vakt, innleid fra vaktselskap, sier hun at dette er et tiltak som ikke er nytt.

– Ekstra vakthold er et lite ønska virkemiddel. Men for å opprettholde sikkerheten til de andre elevene og ansatte, er det av og til nødvendig, og dette har alltid vært gjort i samråd med fylkesutdanningssjefen, sier Fagervoll.