– Kan jeg hjelpe deg, spør Albert Krohn Dalen bak disken til Dalen Kjøttvarer. Et par kunder kikker på hverandre. Den ene lar galant dama gå først. Fredagsgemyttlig tone. Kundene venter tålmodig, stadig flere kommer til.

– Skal jeg handle kjøtt, handler jeg hos Dalen, forteller Kåre Skjellum til avisa, før han haster videre.

– Jeg innbiller meg at det er bedre kvalitet på kjøttet i ferskvaredisken her, enn det man kjøper vakuumpakka, sier kunden.

Han setter stor pris på råvarene og servicen hos slakteren. Spørs om køkulturen er like god før jul. Da kan det være 400 kunder innom slakteren i løpet av én dag. Når julepålegg for hele storslekta skal plukkes ut, mens køa vokser, kan en ikke la stresset ta overhånd.

– I desember er man så gira, at en knapt merker at det er hektisk. Men det er klart, når det kommer mange telefoner og kunder i tillegg til alt som skal produseres, kjenner en trykket i hodet, sier Kenneth Dalen med et smil.

Og tar seg av en kunde, som vil ha kjøttbein til hunden sin. Alle fortjener en godsak til helga.

(Fortsetter under bildet)

Handel: F. v. Johanne Myklebust, Eva Britt Myklebust, Veronica Blakstad med barna Iver André og Nelli-Kristin (i vogna).

En livsstil

For Kenneth er slakterlivet en livsstil. Den skoleleie gutten skulle i utgangspunktet ta ett år fri fra skole for å jobbe i slakterforretninga til foreldra Eva Karin og Kjell. Nå har det gått 29 år. Siden 2004 er det han som har drevet forretninga.

– Alle vi fem søskena har vært vant til å hjelpe til, men det var nok jeg som viste mest interesse for faget. Jeg likte faget godt, og er glad jeg gikk denne vegen, sier Kenneth. Kunnskap om det å være slakter, pølsemaker og kjøttskjærer har han lært av foreldra og andre han har jobba sammen med.

Gjør som flere enn 24.000 andre - følg Sunnmørsposten på Facebook

Arbeidsjern

Den eldste kvitteringa til Karl Dalen Slagter & Pølsemagerforretning er datert 1908, og henger i glass og ramme på veggen.

Etter det etterkommerne kjenner til, er det sannsynlig at slekta har drevet innenfor næringsmiddelindustrien lenge før de åpna slakterforretning i bysentrum i 1904.

(Fortsetter under bildet)

Familiebedrift: F.v. daglig leder Kenneth Dalen har god hjelp i både faren Kjell og sønnen Albert Krohn Dalen. Familien Dalen har drevet slakterforretning i godt over 100 år, og siden 1919 på Aspøya. Å holde hus i en gammel bygård er ikke så praktisk, men det har sin sjarme. – Apotekergata og området rundt har virkelig blomstra siste åra. Da jeg begynte som slakter, var det ikke mye å juble av. I dag er det snart ikke et hus som ikke er oppussa, sier Kenneth.

Kenneth har aldri angra på at han har videreført den tradisjonsrike familiebedrifta. Pressa til å ta over har han ikke blitt. Snarere føler han foreldra ville forsikre seg om at han virkelig ønska å ta på seg så stor arbeidsmengde.

Faren Kjell Dalen veit alt om lange arbeidsdager. Året rundt, med advent som en høydare.

– Det var full rulle, med kø av kunder heilt bort til Frelsesarmeen. Siste døgna før julaften sov vi ikke, skildrer Kjell med glimt i øyet.

Den gang hadde de åpent 24. desember også.

– Men det ble alltid en god julemiddag likevel, sjøl om vi sov mellom tyggene.

Kjell har bikka 69 år, men trår til som ekstrahjelp ved behov. Pølser, svinemør, deiger og pålegg blir produsert på løpende bånd. Det er ikke fritt for at kroppen kjennes litt stiv og støl, men det blir glømt så fort han kommer i gang.

Stå på gjør man uansett i familien Dalen.

– Jeg visste jeg skulle bli slakter da jeg var fem. Jeg er født til å være pølsemaker, smiler Kjell.

Nyttig kunnskap

Hjula blir i dag holdt i gang av tre generasjoner Dalen, samt éi ekstrahjelp. På det mest hektiske trår noen av Kenneths søsken også til. I tillegg til Kenneth er mora Eva Karin (65) fast ansatt.

– Hun er limet i bedrifta. Og veldig dedikert og opptatt av at alt skal være best mulig for kundene, forteller Kenneth.

– Det er kjekt å tjene sine egne penger. Dessuten får jeg lært mye om mat, og hvor den kommer fra, uttaler Albert.

Kunnskap om å beine ut kjøtt og skjære biffer kommer godt. Spesielt når en er så glad i å lage mat som Albert er.

– Kan du tenke deg å ta over forretninga?

– Nei, jeg har ikke lyst til å bli slakter. Tidlig opp om morgenen, seint til sengs. Det blir lite fritid igjen. Faren forstår godt valget til sønnen. Utsiktene om seks dagers arbeidsuke, og jevnt over lange arbeidsdager året rundt, frister ikke alle.

Allerede fra tidlig høst av merkes økt etterspørsel etter spesielt lam.

– Det er mange som vil kose seg inne med god mat i høstmørket, sier Kenneth.

Han retter samtidig ei oppfordring til innbyggerne om å bruke nisjebutikkene året rundt. Ellers forvitrer livsgrunnlaget til både slaktere, bakere og fiskebutikker. Kenneth merker at matvanene har endra seg mye siden han begynte i bransjen.

Han har ei lita gruppe veldig bevisste kunder som forventer kvalitet og veit akkurat hva de skal ha.

– Jeg tror kundene setter pris på den hjelpa de får, fra folk som kan yrket sitt, både hos Dalen og Hole.

Les flere nyheter fra Ålesund og omland