Den syriske flyktningen Basel Ghajar har en mastergrad i farmasi fra Kairo. Etter seks måneder i språkpraksis på Sjukehusapoteket i Ålesund, valgte apoteker Åse Østrem å gi han et vikariat på ett år.
Ikke alle innvandrere opplever å gå rett fra introduksjonskurs til arbeidslivet, men så heldig har Ghajar vært.
33-åringen har siden januar 2016 vært i språkpraksis på Sjukehusapoteket på Åse gjennom introduksjonskurset alle flyktninger i Norge må igjennom. Mandag 27. juni begynte han i sommervikariat, mens 8. august tar syreren fatt på et vikariat på ett år etter å ha fått godkjent autorisasjonen som farmasøyt fra bachelorgarden i farmasi fra Kairo. Han venter fortsatt på å få mastergraden godkjent i Norge.
– Da jeg kom Norge var plan A å få godkjent autorisasjonen og begynne å jobbe, mens plan B var å begynne å studere på universitetet igjen, hvis jeg ikke fikk autorisasjonen. På Åse trives jeg. De ansatte er veldig snille, sjefen er veldig bra og hjelper meg. Det er også et bra sosialt miljø, sier Ghajar til Sunnmørsposten.
Sommerfesten på Giske: Får riggehjelp frå asylmottak
Volda for lite
Farmasøyten fra Syria kom til Norge og Volda i 2014. Han vokste opp i Aleppo med over to millioner innbyggere. Etterpå har han studert i Kairo med over sju millioner innbyggere og Amman med to millioner innbyggere. Selv om han hadde det bra i Volda, visste flyktningen at han måtte videre.
– Vi var bare glade for å få hjelpe til
Den nyinnflyttede ålesunderen har alltid drømt om å jobbe med farmasi. Faren hans drev et eget apotek i Aleppo, og Ghajar har fortsatt større drømmer enn apoteket på Åse.
– Jeg pleide å være med faren min på jobb i sommerferien, og da gjorde jeg mange lignende oppgaver som jeg gjør her. I fremtiden håper jeg å ta en doktorgrad, i farmasi eller antibiotikaresistens, og jeg ønsker å jobbe ved et universitet eller ved et laboratorium etterpå. Jeg synes det er spennende å jobbe med bakterier, antibiotikaresistens og finne nye gener, forteller Ghajar.
Gir tilbake
Det var apoteker Åse Østrem som tok Ghajar inn under vingene sine etter forespørsel fra Volda kommune. Sjukehusapoteket hadde ikke hatt noen i språkopplæring tidligere, men har fått en erfaring de ikke ville vært foruten.
– Vi har aldri hatt noen i språkpraksis før, men vi har vel egentlig ikke blitt spurt heller. Vi har fått noen forespørsler om folk som er interessert i å lære om apotek, men ikke personer med utdanning innenfor området. Når vi ble spurt, fant vi ut at dette var en samfunnsoppgave som jeg tenker et offentlig helseforetak har. Vi skal legge til rette og ha rom for den slags, sier Østrem.
Apotekeren, som er sjef for 38 ansatte, skryter av Ghajar. Sjukehusapoteket har utelukkende positive opplevelser med oppholdet han har hatt i bedriften.
– Man vet aldri på forhånd hvordan det skal ende, og hvis det ikke hadde fungert, ville vi ha sagt ifra, men Basel har vært til hjelp fra første dag, forteller hun.
– Den største utfordringen er språket, men vi er mange på jobb her som støtter han opp, og derfor er det uproblematisk. Vi har fått hjelp fra Basel fra dag én. Han er veldig arbeidsom og interessert i å lære. Vi har fått tilbake mer enn vi har gitt. Dette er en vinn-vinn-situasjon for oss, sier Østrem.