– Det var Spilkevik, Hjellen, Alvik, Brødr Sunde, Skytterholm, Sunde & Bakken, Holen og Foss.

Erik Foss og Reidulf Hjellen regner opp og forteller om travle tider og stor aktivitet i en bransje som har utviklet seg i takt med fiskeriene.

– Større og færre båter og større og færre nøter, slår Hjellen fast.

Hans familie drev også notbøteri, men i mange år har han vært driftssjef hos Erik Foss & Sønner i Borgundfjordevegen. For ti år siden overtok Mørenot.

Helgaprat med Mørenot-direktør: – Jeg har vært redd for at oljen gjør oss til en lat og feit nasjon

Vemodig

– Aktiviteten her har blitt trappet ned de siste årene, og nå er det helt slutt. Nå må kundene våre gå til Søvika for å få reparert bruket, sier Hjellen.

Erik Foss innrømmer at det er vemodig å se at den siste nota forlater bøteriet, men han har allerede planer om nytt liv på den flotte tomta ved fjorden. Her skal det bli boliger.

Arbeidsstokken besto av noen og tjue ansatte, men i høysesongene var det dobbelt så mange.

De to karene forteller at Eriks far, Johan, var en snill mann som ikke alltid greide å si nei til unge spjelkavikere som trengte sommerjobb.

– Det var mor som styrte med lønningslistene, og hun sukket av og til over at de ble i lengste laget, smiler Erik Foss.

Vil du bare lese nyheter fra Ålesund? Her finner du Sunnmørspostens Ålesund-side

Stor arbeidsplass

Men notbøteriene var store og viktige arbeidsplasser i Spjelkavik.

– «Spilkeviks snøre, not og garnfabrikk» har en historie helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, og det var nesten hele Spjelkavik som jobba på «fabrikken», forteller Reidulf Hjellen.

I 1972 la «Havstål» til kai ved Erik Foss & sønner for å hente sin første snurpenot. Harald Veibust var skipper og reder.

– Vi har vært kunder her siden, forteller Veibust som ville være med da «Havskjer» fikk om bord den siste nota i går. Nå er det sønnen Henning som styrer Veibust Fiskeriselskap og Havskjer AS. Han var også på plass i Borgundfjordvegen der det ble servert en kakebit for å markere begivenheten.

Veibust senior, Foss og Hjellen snakker engasjert om tidligere tider da bomullsnøter måtte henges til tørk, og det meste av arbeidet ble gjort med handemakt.

– Nylon-nøtene gjorde de store nothengene overflødige. Nå lagres nøtene i store siloer, forteller karene.

Ei moderne not kan være på 200 kubikkmeter og veie mellom 60 og 70 tonn. Strekkes den ut, er den nesten 1000 meter lang.

– Når dagens fiskebåter kan ta rundt 2000 tonn fisk, må bruket selvsagt også ha solide dimensjoner, understreker Reidulf Hjellen. Selve nettet produseres nesten ikke i Norge lenger. Kineserne og inderne har tatt over.

– Men arbeid med trål og not er fortsatt et håndarbeid, forsikrer Lasse Silnes som er avdelingsleder not hos Mørenot.

Les flere nyheter fra Ålesund og omland på smp.no

Historie

I tillegg til notbøteriene inne i Borgundfjorden, var det også en rekke bedrifter ellers i Ålesund. Både Notholmen og Notenesgata har navnene sine etter gammel notvirksomhet.

Om bord på «Havskjer» overvåker skipper Kjell Arne Valderhaug at nota legger seg slik den skal i rommet i akterenden. Nå er de klare for en ny tur etter makrellen. Det er godt fiske og bra priser, og da gjelder det å ha utstyret i orden.

I Borgundfjordvegen er både ei bedrift og en æra nå blitt historie.