Fra 1970 og fram til 1984 var Gangstøvika hovedavfallsplass for Ålesund, og deponiet ble brukt både til husholdningsavfall og industriavfall. Deponeringa ble avslutta i 1987. Miljødirektoratet krever at det skal lages en plan for hvordan slike deponi kan avsluttes på en skikkelig måte, og at deponiet også blir overvåket og kontrollert i minimum tretti år etter stenging.

Nå blir det plan

Tar grep Kommunalsjef Ronny Frekhaug sier at det nå skal lages plan for Gangstøvika.

Verken fagansvarlig Anne Melbø eller kommunalsjef Ronny Frekhaug i Ålesund har gode forklaringer på hvorfor det ikke har skjedd noe på disse ti årene.

– Jeg kjenner ikke historikken i saken, men nå skal det i hvert fall lages en avslutningsplan, sier Frekhaug.

I budsjettet for neste år er det satt av penger til dette arbeidet.

– Hvorfor har ikke dere hos fylkesmannen fulgt opp saken?

Varsel Anne Melbø hos fylkesmannen har sendt varsel om pålegg til Ålesund.

– Det har sikkert flere årsaker, men det kan kanskje ha en sammenheng med at det ikke har vært like stort fokus på de gamle deponiene verken fra Miljødirektoratets eller fra fylkesmannens side. Men for et par år siden satte vi i gang et arbeid som skal gi oss en oversikt over disse deponiene og eventuell forurensingsfare, sier Melbø.

Hun garanterer at det ikke skal ta ti år denne gangen før fylkesmannen følger opp saken, og kommunen har fått frist til 6. januar med å komme med eventuelle kommentarer til varselet.

Miljøfarlig avfall

Mens deponiet i Gangstøvika var i drift, ble det dumpa industriavfall både fra skipsindustrien og annen industri, næringsavfall og husholdningsavfall. Det kan også ha blitt deponert en del miljøfarlig avfall som oljefat og koks og tjære fra gassverket som ble lagt ned i 1958. Det går fram av en rapport som Norconsult har laget på oppdrag fra Ålesund kommune.

I rapporten står det også at det ikke ser ut til å være behov for tiltak mot gasslekkasjer fra deponiet.

Ettersom deponiet ikke har tett bunn, vil mye av sigevannet gå ut i Ellingsøyfjorden. Det gjøres i dag ingen registrering av hvor mye sigevann et dreier seg om, og ifølge Norconsult er det heller ikke mulig slik forholdene er i dag. Rapporten inneholder også en rekke forslag om hvordan deponiet kan sikres og overvåkes.

– Arbeidet vil koste 23,7 millioner kroner, forteller kommunalsjef Jørn Agersbog i Sula.

I Åregjerdevågen skal de forurensa massene bli liggende, men deponiet blir tettet slik at sigevannet ikke går ut i sjøen.

– Det skal også anlegges en brønn som fanger opp vann som kan gå gjennom duken som skal legges over hele området. Dette vannet blir det igjen tatt jevnlige prøver av slik at vi holder kontroll med deponiet også etter at sikringsarbeidet er ferdig, sier Agersbog.

Vil du lese flere nyheter fra Ålesund? Her finner du Sunnmørspostens Ålesund-side