Ordfører Lars Olav Hustad i Rauma tok onsdag til orde for at dette er en metode som man må vurdere for å få bukt med «Seigmannen», som han selv døpte fjellet.
Statsråden fikk se «Seig-Mannen»
Vegvesenet
Han er vel kjent med at blant annet Statens vegvesen bruker vannbombing ved noen anledninger.
– Men da dreier seg om mindre stein- og fjellpartier. Det ustabile fjellpartiet på Mannen tror jeg er for stort, sier han.
Kjell Jogerud understreker at det i tilfelle ikke er Åknes Tafjord Beredskap IKS som skal ta en slik avgjørelse.
– Dette er noe blant annet Rauma kommune må ta stilling til, sier han og legger til at det også er en juridisk side ved å ta i bruk et slikt virkemiddel.
– Får vi da skade på bygninger og eiendom, er det ikke lenger snakk om naturskade, men en skade som er menneskeskap, sier han.
Gått etter boka
Kjell Jogerud mener at man i dette tilfellet stort sett har gått etter boka.
– Men vi ble tatt ligg på senga. Ingen av oss hadde trodd at et mindre skred som dette ville få så voldsom medieoppmerksomhet.
– Men har dette skredet blitt hausa opp, Jogerud?
– Nei, det vil jeg ikke si. Dette handler om måten vi har håndtert det på. Dette er noe vi kommer til å evaluere i ettertid. Det er ingen tvil om at dette har vært nyttig læring for oss, sier han.
Kjell Jogerud sier at det som skjedde mandag, da akselerasjonen i det løse fjellpartiet økte og man en stund så for seg at skredet kom til å gå i løpet av kort tid, var det man kan kalle tekniske utfordringer når det gjelder målinger.
I dette aktuelle tilfelle blir det løse fjellpartiet bare målt med radar.
Han sier at det ikke er noe som tyder på at man har nært forestående skred på Åkneset, Hegguraksla eller når det gjelder store Mannen.