Direktør Astrid Eidsvik i Helse Møre og Romsdal skulle egentlig ha lagt fram sin innstilling til sjukehustomt i Nordmøre og Romsdal etter tre års arbeid den 10. desember. Etter 20 års fartstid som administrerende direktør, gikk hun overraskende umiddelbart på dagen 4. desember.

- Jeg vil bare gjenta det som stod i pressemeldingen min da jeg gikk av. I tillegg vil jeg si at jeg gikk av uten å få avklaring knyttet til sluttavtalen min og punktet om betingelsene mine, sier Astrid Eidsvik til smp.no søndag ettermiddag.

- Betyr det at du opprettholder forklaringen om overstyring og utilbørlig press?

- Ja, men videre viser jeg til pressemeldingen min, svarer Eidsvik til smp.no.

Slik utdypet hun avgangen 4. desember:

- I dette arbeidet har jeg vektlagt at prosessen skulle være åpen og transparent fram mot det vanskelige lokaliseringsvalget, og at den ble ledet på en god måte med involvering og åpenhet, sa Eidsvik i pressemeldingen sin.

- Jeg opplever nå i sluttfasen av arbeidet at Helse Midt-Norge har grepet inn i prosessen lokalt før min innstilling til styret er klar. Dette tolker jeg dithen at Helse Midt-Norge ikke har tillit til dømmekraften min knyttet til innspurten av dette krevende arbeidet, og det gjør at jeg nå velger å gå av som administrerende direktør, fortsatte hun.

Styringssignal

I mailkorrespondansen mellom Stein Kinserdal og Astrid Eidsvik i dagene før hun gikk av, kommer det fram at Kinserdal gjorde det klart for Eidsvik hva han på det tidspunktet trodde at Høie mente om saken:

"Jeg er i Oslo i Spektersammenheng, og fikk tilfeldig ett minutt med Bent Høie. Han lurte på hvordan innspurtsuka i Møre og Romsdal, og jeg sa den er krevende, særlig for deg/dere. Han sa det vi vet; at det er viktig at innstillinger til vedtak i HMR og HMN peker på samme lokalisering. Jeg svarte ham ved å si at det er gode begrunnelser for begge tomtealternativ. Han lot det da skinne gjennom, men uten at han sa det eksplisitt, at han mener Hjelset er det opplagte valget. Han ble trukket videre inn i lokalet før jeg fikk spurt ham om han ville ha foretaksmøte på saken." - e-post av 4. desember fra Kinserdal til Eidsvik. Advokatkontoret Thommessen har ikke konkretisert tidspunktet for denne e-posten.

Dette er samme dagen som Eidsvik gikk av. Spørsmålet er om dette på da kan tolkes som et styringssignal overfor Eidsvik, og om hun da forstår at innstillingen sin på Kristiansund vil ha mindre betydning. Dette ønsker ikke Eidsvik å kommentere søndag ettermiddag.

Til NRK sier Eidsvik at hun oppfattet e-posten som et klart signal fra Høie, men det var ikke grunnen til at hun gikk av.

Usikker på Høies nikk

- Høie sa at det ville være en fordel med en felles konklusjon. Høie ga ikke uttrykk for noe konklusjon om stedsvalg, men Kinserdal ga overfor Høie uttrykk for at han selv hellet i retning av Hjelset. Kinserdal oppfattet deretter et nikk fra Høie, noe som han nå oppfatter som en bekreftelse på at Høie hadde forstått hva han sa. Denne forklaringen gir Kinserdal til Advokatkontoret Thommessen den 20. desember.

Styremedlemmene Petter Bjørdal og Torbjørg Vanvik i Helse Møre og Romsdal var også involvert i e-postene fra Kinserdal til Eidsvik.

"Begge er svært opptatt av at det vil være en katastrofe for hele sjukehussaken om du trekker deg før nyttår", skriver blant annet Kinserdal i en e-post klokka 23.35 2. desember.

- Lite rom for videre drøfting

Både Astrid Eidsvik og fagdirektør Odd Veddeng er klar på at de oppfattet et møte 27. november slik at Daniel Haga og Ola H. Strand kun hadde ett alternativ, nemlig Hjelset, i sjukehussaken.

- Daniel Haga framholdt deretter at en måtte få til en innstilling som kunne bli vedtatt i Helse Midt-Norge-styret, og at sonderinger i styret kunne tyde på at dette bare var mulig for ett av alternativene, nærmere Oppdøl-alternativet. Under møtet tok Haga også en telefon til styreleder Ola Strand som bekreftet denne framstillingen. Dermed var det lite rom for videre drøfting, hevder fagdirektøren som oppfattet dette som styringssignaler gitt i et lukket møte, altså i strid med loven.

Direktør Daniel Haga og styreleder Ola H. Strand i Helse Midt-Norge har imidlertid ment at det ikke har vært utilbørlig press, og sagt at de har operert på bakgrunn av det de to styrene har vedtatt om samarbeid rundt innstillingene.

- Ord med i laget

I en e-post fra styreleder Stein Kinserdal heter det også at han oppfatter det slik at Helse Midt-Norge «vil ha et ord med i laget» når det gjelder sluttavtalen hennes. Torbjørg Vanvik, direktør for eierstyring i Helse Midt, har imidlertid ikke gitt ham noen signaler om dette.

- Har Helse Midt-Norge noe å gjøre med sluttavtalen din, Astrid Eidsvik, er ikke dette Helse Møre og Romsdal sitt anliggende?

- Det ønsker jeg ikke å kommentere. Det får du nesten ta med dem, svarer Eidsvik selv.

- Helse Midt-Norge ikke har noe med sluttavtalen til Eidsvik å gjøre. Det er et forhold mellom styret og administrerende direktør. Utover det så må du spørre Stein Kinserdal om hvordan du skal forstå e-posten hans, sier kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås i Helse Midt-Norge.

Han har ikke lest e-posten, fordi han for tiden er på ferie.

Taushetsplikt

Eidsvik understreker at hun ikke har signert noe taushetsavtale etter at hun gikk av, men det finnes bestemmelser rundt dette i hennes opprinnelige arbeidsavtale.  Fra før er det kjent at Trond M. Andersen ser fram til å forklare seg, dersom det åpnes sak i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

- Det er vanlig å ha slike avtaler om taushet i lederstillinger, forklarer Eidsvik til smp.no.

E-poster

3.desember kl 22:55 sender Kinserdal e-post til Eidsvik. Ettersom det har vært spekulasjoner og påstander om Eidsviks sluttavtale var koblet til når hun skulle fratre, inntas eposten i sin helhet:

”Hei Astrid,

Jeg har hatt kontakt med Petter og Torbjørg både for å orientere dem om at du opplever situasjonen

så vanskelig at du sterkt vurderer å trekke deg. Jeg skjønner på Torbjørg at hun har fått info fra Daniel om at du har informert ham om det samme. Jeg har også spurt dem om hvordan de vurderer arbeidsavtalens 3.5 og 4.2, og jeg har eksplisitt spurt dem om hvordan de vurderer hvem som har beslutningskompetanse i saken. Torbjørg har også konferert med Daniel om dette.

Signalene deres kan oppsummeres slik:

• Begge berømmer deg for den jobben du har gjort i denne saken og i mange år.

• Begge er svært opptatt av at det vil være en katastrofe for hele sykehussaken om du trekker deg før nyttår. Petter formulerer det slik: « Jeg er redd for at det vil få uante konsekvenser for helseforetaket. Jeg tenker på den uro som da oppstår mellom Molde og Kristiansund. Det tror jeg definitivt ikke vi har sett maken til.» Torbjørg gir uttrykk for det samme, og jeg deler den vurderingen, samtidig som jeg tar på dypt alvor det du formidler om hvor vanskelig situasjonen er for deg.

• Begge gir tydelig uttrykk for – og også her deler jeg deres oppfatning – at situasjonen vil være en helt annen om du trekker deg like over nytt år. Begrunnelser for å trekke deg kan da knyttes til at du har ført saken fram til en avgjørelse, at HMR går inn i en ny fase, at du ønsker å gjøre noe annet, og at utfordringene HMR står overfor også trenger nye krefter, behov for autoritet og legitimitet etc. Kommunikasjonsstrategi og hva som skal vektlegges av forklaringer, må selvsagt handle om hva som er dine begrunnelser, men det har vi i så fall tid til å jobbe med.

• Petter er klar på at det er styret i HMR som har beslutningskompetanse vedr en avtale om vilkår dersom du trekker deg fra stillingen. Formelt sett er jeg enig med Petter. Jeg valgte imidlertid på bakgrunn av tilsvarende saker/avtaler i HSØ og praktiseringen av dem, å sjekke med Torbjørg. Hun har sjekket praksis i HMN, og jeg oppfatter det slik at HMN «vil ha et ord med i laget». Torbjørg gir ingen konkrete signaler, men jeg tolker henne slik at hun mener mulighetene til å få til en god avtale for deg, er bedre dersom du står i stillingen til over nyttår, og så slutter med samme type begrunnelser som jeg har beskrevet over.

Som du forstår, ser vi alle tre med stor bekymring på hvilken situasjon hele sykehusutviklingen på Nordmøre og i Romsdal kommer i, dersom du trekker deg nå. Vi anmoder deg sterkt om å «stå løpet» - i alle fall til over årsskiftet.

Mvh

Stein”

E-posten besvares av Eidsvik samme kveld kl 23:05. E-posten inntas i sin helhet:

”Det var dette eg frykta ville kome! Eg vurderer kva eg gjer i morgon. Uansett synes eg dette virker som ein trussel utan nokon tanke på kven som faktisk har sett meg i denne situasjonen

Mvh Astrid”

Dette er vurderingen til Advokatkontoret Thommessen:

E-posten fra Kinserdal indikerer at ingen i HMR ønsket at Eidsvik skulle trekke seg. På dette tidspunktet var så vel HMN som HMR kjent med at Eidsvik helte i retning av Storbakken som det beste alternativ til plassering an nytt sykehus. På tross av dette var det ønskelig at Eidsvik skulle fortsette i stillingen. Korrespondansen gir intet grunnlag for påstanden om det skulle ligge annet enn legitime hensyn bak signalet om at Eidsvik ville kunne får en bedre avtale om hun stod i stillingen ut året. Som det fremkommer av Kinserdals e-post var oppfatningen (blant de styremedlemmer som var spurt) at det ville være svært uheldig om Eidsvik trakk seg før sykehussaken var ferdigbehandlet. Ved vurderingen av om Eidsvik skulle gis mer enn hva hun hadde krav på etter sinansettelsesavtale synes det opplagt at det var relevant for styret å legge vekt på om Eidsvik fullførte arbeidet med sykehussaken frem til styremøtet, eller om hun trakk seg før det forelå en innstilling. Som det følger av Kinserdals siste e-post mente styret i HMR at det ville kunne få svært negative følger for prosessen. Eidsvik oppfatter dette som en trussel, men vi kan vanskelig se at denne oppfatningen kan begrunnes i det som står i e-posten fra Kinserdal. Korrespondansen bekrefter også at det ikke har vært noen kobling mellom Eidsviks sluttavtale og hennes potensielle innstilling til tomtevalg.

Daniel Haga, konst. direktør i Helse Midt-Norge. Foto: TORBJØRN EIDHAMMER