Helsetopper med sluttavtaler i strid med statens retningslinjer

Følges statens retningslinjer for lederlønn når helsetoppene slutter? Døm selv.

Ingen avkorting skal finne sted

Avtalen til Bård Lilleeng
Artikkel-serie
  • Sunnmørsposten ser nærmere på sluttavtaler og helsetopper som beholder lønnsvilkår når de «slutter».
  • Fredag skrev vi om millionbonusen i Ambulanse Midt-Norge.
  • Mandag skrev vi om tannlegen på Hamar som fikk beholde direktørlønn.

FIKK AVTALEN: Bård Lilleeng får 1,7 millioner i etterlønn uten avkorting. Staten anbefaler redusert etterlønn ved eventuell ny inntekt.Foto: Bjørn Erik Larsen / SCANPIX 

INNGIKK AVTALEN: Styreleder Grethe Høiland i Helse Stavanger inngikk en avtale i strid med statens retningslinjer i fjor. 

Nyheter

I statens retningslinjer heter det at sluttvederlag ikke bør benyttes ved frivillig avgang.

Det kan imidlertid avtales når toppleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven. Lønnet permisjon, sluttvederlag, etterlønn, engangsbeløp og lønn uten arbeidsplikt er blant termene når helsetopper i Norge går av.

Nye retningslinjer

Da Trond Giske (Ap) var næringsminister i 2011, innførte han nye retningslinjer for lederlønninger i staten.

Blant annet het det at «ved ansettelse i ny stilling (...) bør sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten».

Les også: Ga helsedirektør fallskjerm i åtte år som tannlege

Sunnmørsposten har tilgang til seks sluttavtaler uten avkorting (noen inngått før retningslinjene). Her får helsetoppene mulighet til ny inntekt uten at det har noe å si for etterlønn.

  • 1. Astrid Eidsvik sluttet i 2014 i Helse Møre og Romsdal og får 2,5 millioner uten avkorting ved ny inntekt. Får altså 1,3 mill. i rådmannslønn på toppen.
  •  2. Bård Lilleeng ga seg som adm.dir. i Helse Stavanger 9. des. i fjor. Lilleeng var lei av pendling og uttalte i en pressemelding at han ønsket å prioritere familien og forskning i en tid før nye oppgaver. I sluttavtalen får han 12 måneder etterlønn uten avkorting. Verdi: 1,7 mill.
  • 3. Gunnar H. Skavoll ga seg i 2008 i Helse Stavanger. Han ville selv slutte. Skavoll tok med seg flyttegodtgjørelse (25.000 kr), bilgodtgjørelse (105.000 kr) og 12 måneder etterlønn. Skavoll hadde oppsigelsestid uten arbeidsplikt og ingen avkorting ved ny inntekt fra andre. Verdi: 1,4 mill.
  • 4. Stein Vaaler, tidligere adm.dir. i Ahus, fikk i 2014 en avtale som ga lønnet permisjon i tre måneder, så tre måneders sluttvederlag og til slutt seks måneders etterlønn. Etterlønnen ville blitt avkortet ved stilling i Helse Sør-Øst, men ikke andre steder. Verdi for sluttvederlag og etterlønn: ca. 1. million kroner.
  • 5. Johan F. Sandal sluttet som adm.dir. i Sjukehusapoteka Vest HF i 2010. Avtalen omfattet etterlønn i 12 måneder uten avkorting dersom Sandal skulle få annen jobb eller starte egen virksomhet. Sandal fikk også feriepenger i tre av 12 md. og 10.000 kr til jussbistand. Verdi: 840.000 kr
  • 6. Ståle Christiansen ga seg som økonomidirektør i Telemark i 2012. Fikk med seg tre måneder etterlønn uten avkorting.

Overstiger 12 månedslønner

I tillegg er det noen avtaler hvor «avkorting» ikke er omtalt i teksten. Andre avtaler strider med retningslinjene til staten når det gjelder at samla godtgjørelse ikke bør overstige 12 månedslønner.

Gjør som flere enn 21.000 andre - lik smp.no på Facebook

For eksempel fikk Jan Eirik Thoresen tilbud om en sluttavtale verdt ca. 2,3 millioner da han sluttet ved Oslo universitetssykehus i desember 2011. Thoresen hadde lønn uten konkret arbeidsplikt i fire måneder - og fikk etterlønn i 12 måneder etter det igjen.

Knappe seks måneder før dette gikk OUS også inn en sluttavtale verdt nærmere 2 mill. for Siri Hatlen.

Fikk ingen avkorting

Grethe Høiland, styreleder i Helse Stavanger HF, inngikk en avtale i strid med statens retningslinjer i desember i fjor.

– Ingen avkorting skal finne sted grunnet nye arbeidsforhold eller andre omstendigheter, heter det i avtalen med direktør Bård Lilleeng. Hvorfor det?

– Det var det som ble skrevet i avtalen, svarer styrelederen.

– Hvorfor er det ikke avkorting ved eventuell ny inntekt?

– Fordi det var det vi avtalte med han. Når det er en avtale, så er det jo to parter, og det var det som lå i avtalen.

– Men statens retningslinjer for lederlønn og sluttvederlag, var de viktige for dere da avtalen ble inngått?

– De er viktige de, og der står det «bør».

– Ved ansettelse i ny stilling «bør» sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Hvorfor følger dere ikke den?

– Det var den avtalen vi ble enige om.

– Hvor mye vektla dere ordet «bør» i «sluttvederlaget bør reduseres» ved ny inntekt?

– Diskusjoner fra forhandlinger har ikke jeg tenkt å ta i media.

De 1,7 mill. Lilleeng får skal ikke avkortes, så alt han tjener i perioden kommer altså i tillegg.

Relaterte saker: