Lønnsfesten i helseforetakene:

Har inngått sluttavtaler verdt 40 millioner

Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) vil ha fast regel om tre måneder etterlønn i helseforetakene. Minst seks helsetopper har fått mer i bare etterlønn enn det statsminister Erna Solberg (H) tjener i året.

Jenny Klinge vil ha regel på maks tre måneder etterlønn for helsetoppene.  Foto: Arkiv

Nyheter

Norske helseforetak har tilbudt nærmere 40 millioner kroner i etterlønn og sluttvederlag siden foretakene ble opprettet.

Det viser foreløpige tall Sunnmørsposten har hentet ut fra hver enkelt avtale. Vi har gått gjennom 29 sluttavtaler og fått informasjon om et 30-talls helsetopper som har beholdt lønn ved stillingsendringer. Foreløpig mangler noen avtaler fra Oslo universitetssykehus HF og svar fra Sørlandet sykehus HF.

Sjekk stor interaktiv oversikt her

– Jeg misliker ordet, men jeg synes det er sjokkerende. I dette tilfellet er det på sin plass, fordi det handler om penger som kunne vært brukt til pasientbehandling.

Slik er lønnsfesten

Stortingsrepresentant Jenny Klinne (Sp) reagerer når hun får høre at sluttavtalenes verdi er på nærmere 40 millioner.

Tidligere helsetopp Astrid Eidsviks avtale rager høyest. Hun får utbetalt 2,5 millioner kroner uten avkortning. Ingen andre i Helse Møre og Romsdal har etterlønn i kontrakten sin nå, opplyser kommunikasjonsdirektør Trine Kvalheim.

Nærmere 20 avtaler har en verdi på rundt én million eller mer. Flere av avtalene er inngått i strid med statens retningslinjer som eksempelvis anbefaler avkortning ved annen inntekt.

– Det er ikke holdbart at vi har et system som legger til rette for slike ordninger. Vi må se nærmere på dette. Det handler om skattepenger som skal brukes til pasientbehandling, da må vi sørge for at det blir brukt til det beste for innbyggerne, sier Klinge.

– Jeg mener dette viser at vi mangler klare avgrensinger for hva som er mulig å få ved sluttpakker og lønnsavtaler, fortsetter hun.

De fleste helsetoppene får 12 måneder etterlønn, men det finnes også eksempler på både mer og mindre. Ifølge statens retningslinjer anbefales det maks 12 måneder inklusiv oppsigelsestid.

«Slutter» - beholder lønn

I tillegg har Sunnmørsposten fått oversikt over personer i ledelsene rundt om i helseforetakene som har sluttet og beholdt lønn, eller endret stilling.

Da Nils Hermann Eriksson sluttet som direktør i Helse Midt, betalte foretaket differansen mellom hans gamle stilling som direktør og hans nye stilling som overlege. Avtalen gjelder til Eriksson blir pensjonist og koster Helse Midt 4,7 millioner.

LES OGSÅ: Flere gullavtaler i Helse Midt

Tannlege fikk beholde direktørlønn

En annen avtale ble inngått av tidligere styreleder Torbjørn Almlid (nåværende sjef for Norsk Tipping) og tidligere administrerende direktør Ola Jørgen Tenningås. Sistnevnte sluttet på frivillig grunnlag ved Oppland Sentralsjukehus HF i 2004. 

Les også: Ga helsedirektør fallskjerm i åtte år som tannlege

Sykehuset Innlandet HF betalte Tenningås likevel 170.000 kroner per år for å utligne lønnsforskjellen i hans nye jobb som tannlege. 

Selv sier Tenningås, som nå er pensjonist, at han hadde lyst til å praktisere som tannlege i sine siste år i arbeidslivet. Lønnsutligningen pågikk i over åtte år til 2012.

Bonus og lønnsfest

Paul Hellandsvik fra Brattvåg «sluttet» som adm. dir. i Helse Midt i 2007. Siden da har han beholdt sin lønn og fått utbetalt 11,7 millioner kroner. Han har hatt en 75 prosent stilling som leder i Nasjonal lederutvikling og et verv som styreleder i Kreftforeningen.

I Ambulanse Midt-Norge ble det utbetalt 2,1 millioner i bonus til seks ledere i februar. Årsaken var at de hadde gjort jobben sin og stått løpet ut i begge de to årene foretaket skulle vare.

LES OGSÅ: Fikk ekstra bonus for å stå løpet ut

Dette i tillegg til årslønn og at de fikk ny stilling i helseforetaksfamilien, eventuelt sluttavtale. For et par av lederne er bonusen høyere enn en årslønn for en vanlig lærer.

Forskjellsbehandling

– Jeg forstår det ikke. Det er ikke bra å ha et system som innebærer så stor forskjellsbehandling hos folk. Vi må huske at dette er statlige penger, så det må være forutsigbart i størst mulig grad. Dette er det motsatte, sier Jenny Klinge.

Hun og Senterpartiet ønsker for øvrig å gå bort fra hele helseforetaksmodellen.

– Avtalene bare går inn i rekken. Det vises ikke moderasjon i systemet. I praksis bruker en penger på feil måte i samfunnet vårt. Jeg mener at det er behov for å se på om de statlige retningslinjene er gode nok. Om problemene ligger der, eller om det er andre grep som må tas for å få bukt med dette, sier Klinge, som mener at det burde vært en fast regel om etterlønn i tre måneder.