Ålesund. På formiddagen fredag 27. juni 2014 skjer det som ikke skal skje: Fire år gamle Adrian blir kvalt til døde i Blindheim barnehage i Ålesund. På dagen ni måneder etter sønnen døde fikk foreldrene før påsken beskjed om at politiet hadde etterforsket dødsfallet ferdig.
Nå er dødsfallet til vurdering hos statsadvokaten.
– For oss var ikke dette en ulykke, men en totalsvikt fra barnehagens side. Vi kan ikke forstå hvordan det skal være mulig å løpe fra ansvaret i denne saka, sier Geir Gjærde.
Barnehagen: Har hatt rutinesjekk og fjernet sekkerBistandsadvokat: Foreldrene påført en ekstra belastning
Har vært åpne
Han og moren, Irene Johansen, har vært åpne etter dødsfallet til sønnen deres, og lot blant annet lokalavisa være med under begravelsen. Men lite er kjent om hva som skjedde den solfylte fredagen i fjor sommer.
Nå vil foreldrene fortelle: – Vi ønsker at detaljene skal komme ut, slik at det ikke er noen tvil om hva som skjedde, forteller Geir.
Samtidig vil de bidra til at det ikke skjer med andre barn: – At foreldre er bevisste hvilke omgivelser barna deres oppholder seg i, og kanskje stiller spørsmål ved hvilke rutiner barnehagen har, legger Irene til.
«Vi må ha en ambulanse»
Faren leverte selv sønnen til barnehagen denne fredagen. Få timer seinere - klokka 11.03 - viser loggen fra AMK-sentralen i Ålesund en innkommende samtale:
«Ja, hei. Det er fra Blindheim barnehage. Vi må ha en ambulanse med en gang, her e en som e livløs».
Adrian er funnet med en snor rundt halsen i grovgarderoben inne på barnehagen. Ambulanse og legebil varsles umiddelbart. Samtidig instruerer AMK-operatøren de ansatte i førstehjelp.
Det er ferietid og tre ansatte er på jobb ved avdelingen hvor det er tolv barn denne dagen. Den smale grovgarderoben hvor det henger klær og sekker på knagger, er ikke tilrettelagt for barnelek.
Her blir Adrian funnet kvalt med snoren fra en ryggsekk rundt halsen.
Sekken henger i en tynn krok festet til en hylle. Ifølge foreldrene viser etterforskningsdokumentene at de andre barna samles i det tilstøtende rommet vegg i vegg, om lag 15 minutter før Adrian blir funnet. Noen oppholder seg trolig bare en meter eller to unna. Døra inn til grovgarderoben er åpen. Barna går på do etter tur.
I dette tidsrommet er det i hovedsak én ansatt som er sammen med barna. Da en av de andre ansatte kommer inn på avdelingen, blir de oppmerksomme på at Adrian er borte.
Blir urolig
Irene er på korpstur i Trondheim med Adrians eldre søster, og hun kommer seg først til Ålesund ut på kvelden. Men Geir kommer til barnehagen kort tid etter ambulansen. Han forstår umiddelbart at det er alvorlig. Samtidig blir han allerede da urolig for hva som egentlig har skjedd.
Faren forteller hvordan en redningsmann flere ganger spør en av de ansatte i barnehagen om hvor lenge det er siden de så gutten i live. Han får ikke noe svar.
Da de treffes tilfeldig seinere forteller den samme redningsmannen til Geir at han ikke har vært med på noe lignende: Han har vært med på flere oppdrag i barnehager tidligere, men sier at denne gangen var det overhodet ikke noe håp om å få gjenopplivet gutten.
– Slo mot oss
Da foreldrene får lese etterforskningspapirene rundt halvannen måned etterpå, forstår de mer:
– Fram til da visste vi veldig lite, og hadde en antakelse om at det var gått ti–femten minutter siden Adrian sist var sett, forteller Irene.
Tiden som går til han blir funnet er vesentlig. Ifølge foreldrene viser politiavhørene at ingen av de ansatte er i stand til å tidfeste nøyaktig hvor lang tid det er gått siden Adrian med sikkerhet blir sett sist. Han er imidlertid blant de første som får fylt på vannflasken sin, noe som anslås å ha skjedd 35 minutter før fireåringen blir funnet.
Ut fra de øvrige forklaringene om hva som har skjedd, mener foreldrene at sønnen deres trolig var uten tilsyn i mer enn 30 minutter.
– Det slo mot oss som en vegg, sier Geir: – Første gangen vi hørte om tidsforløpet, hadde vi vanskelig for å tro det. Man tenker jo at barna blir tatt vare på og er i trygge hender i barnehagen.
Barnehagen: Har hatt rutinesjekk og fjernet sekkerBistandsadvokat: Foreldrene påført en ekstra belastning
Håpløs kamp
Lydloggen fra AMK-sentralen gir innsyn i hvordan det blir kjempet en håpløs kamp for å få liv i gutten. Akuttmottaket og barnelegen ved sjukehuset varsles i løpet av få minutter. Deretter varsles kommunens kriseteam.
Ansatte ved barnehagen, lege og profesjonelle livreddere kjemper intenst i mer enn 25 minutter, uten at det er respons hos fireåringen.
Da ber barnelegen ved sjukehuset om status fra AMK-sentralen. «Det høres jo ut som at dei må nesten avslutte det», sier legen etter å ha blitt oppdatert.
AMK-operatøren viser til at legen på stedet må vurdere situasjonen. Klokka 11.41 er ambulansen på veg til sjukehuset. Da er det gått 38 minutter siden den første varslingen. Kroppen til fireåringen har ikke gitt respons på gjenopplivningsforsøkene. I legebilen bak ambulansen sitter Geir.
Adrian blir erklært død på sjukehuset.
At noe skurrer, går for alvor opp for barnefaren etter at de er kommet dit. Da kommer redningsmannen bort til Geir og sier: «Dette må du ta bilde av!». Han mener Adrian. I sjokk og sorg får han hjelp til å ta bilder av sin døde sønn, som kan bli viktige bevis. På det tidspunktet er det ikke starta noen politietterforskning på stedet hvor Adrian døde.
Politiet varsles
De første kaotiske minuttene etter at ambulansepersonellet ankommer barnehagen er det en redningsmann som tar kommandoen. Han ber folk om at de ikke går inn i garderoben. Foreldrene stiller likevel spørsmål ved hvor lang tid det går før noen sikrer garderoben som et åsted for et dødsfall.
Først mer enn en time etter den første telefonsamtalen fra barnehagen, blir politiet varslet om den alvorlige hendelsen av AMK-sentralen. Ifølge lydloggen har politiet allerede fått beskjed da AMK ringer klokka 12.21. Operasjonslederen hos politiet opplyser at de er på veg til stedet.
Da har ambulansen forlatt barnehagen med Adrian for rundt 40 minutter siden.
Feil opplysninger
Foreldrene beskriver tiden med langvarig politiarbeid som «å gå på nåler», og underveis gir flere forhold næringen til en nagende uro: I den foreløpige obduksjonsrapporten fra Gades Institutt som foreldrene får lese i juli, står det at Adrian veide dobbelt så mye som han gjorde.
Opplysningene er vesentlige for hvordan fireåringen dør, og utover høsten lurer foreldrene på om feilen blir rettet. Da de får den endelige obduksjonsrapporten i midten av november, ser de at den er stemplet hos politiet to måneder tidligere.
Foreldrene stusser også over hvor lang sønnen deres blir oppgitt å være. En centimeter, eller to, kan være avgjørende for om Adrian hang i snoren, eller om kroppen hans hvilte på krakken der han ble funnet. Det har betydning for trykket mot halsen hans, og hvor lang tid det tar før han dør.
Allerede i juli forteller en politibetjent at Adrian døde i løpet av sekunder. Geir og Irene klarer ikke tro ham.
I slutten av november blir saksdokumentene oversendt til bistandsadvokaten deres. Politiet ber dem komme med innspill til ytterligere etterforskning. Foreldrene etterlyser en rekonstruksjon av dødsfallet. Det skjer allerede etter kort tid.
– Ingen ulykke
Få dager etter Adrian døde sendte barnehagen på eget initiativ ut en pressemelding hvor dødsfallet omtales som en ulykke. Også politiet og media, har brukt begrepet i sin omtale av saka, noe foreldrene reagerer på.
– Ulykker kan skje, men dette er ikke en ulykke. Dette er en svikt. Vi mener han var hensatt i omgivelser som var livsfarlige, og potensielt dødelige. Det har vært en voldsom påkjenning. Både dødsfallet i seg selv, men også tida etterpå med en langvarig politietterforskning og forholdet til barnehagen, har vært fryktelig tøff. Det har holdt på å knekke oss fullstendig, sier faren.
Barnehagen: Har hatt rutinesjekk og fjernet sekkerBistandsadvokat: Foreldrene påført en ekstra belastning
Samtidig beskriver de støtten fra de andre foreldrene i barnehagen som «fantastisk». Geir og Irene forteller at Adrian var en gutt som berørte mange. Han var aktiv, tidlig ute fysisk, og sto allerede på skateboard i gata der han bodde.
I dag står rommet hans hjemme på Skåthaugen urørt.
