– Om fortøyningsplanen ligger på nattbordet? Nei. Men jeg har den langt framme i hodet, svarer Anders Bjørdal smilende. Han er blitt tipsa av kjæresten Bente om at han garantert blir spurt om hva han har liggende på nattbordet. Ja, da så.

– Der ligger to bøker. «Stillhetens råskap» av Anders Meland. Han gikk jeg på Sjøkrigsskolen med. Og «Krigshelten», ei bok om spesialsoldat Trond André Bolle, som omkom i Afghanistan.

Anders har ambisjoner om å bli ferdig med bøkene. På et tidspunkt. Hadde det ikke vært for at han sovner så fort hodet treffer puta. Han kunne kanskje hatt godt av å lese ferdig førstnevnte bok om mindfullness før en viss seilskutefest braker løs. Snappa opp gode råd om hvordan finne styrke til å stå støtt i kaotiske situasjoner. Og hvordan bruke mindre energi på det du ikke kan gjøre noe med. Men ifølge Anders sine nærmeste er han steike god på å holde hodet kaldt sjøl når det koker.

Ay ay kaptein

I kraft av å være havnekaptein leder han avdelinga som har ansvar for den maritime drifta i Ålesundregionens Havne-vesen. Forenkla sagt handler det om å ha oversikt over mange kilometer kai og tusenvis av båtanløp i løpet av året, holde seg oppdatert på lover og regler og sørge for at leieavtaler er i orden og at kaiplassen tilfredsstiller krava.

Det sier litt om materialet han er bygd av. Lederen for havnekomiteen i Tall Ships Race i Ålesund viser ikke den minste bekymring for at 60 seilskuter skal få plass i indre havn 15. til 18. juli. Dette er et mindre antall enn under Cutty Sark i 2001, men med tanke på at mange av dem er skip godt over 40 meter, blir det ikke direkte glissent i havna.

– Da vi begynte planlegginga var jeg til å begynne med standhaftig på at vi ikke skulle ta på oss noen skipsdåp under arrangementet. Meeeen. Så fikk vi forespørsler. Og vi kan jo ikke glømme cruisebåtene heller. Det blir fire av dem. Og en skipsdåp, kommer det halvtørt fra andre sida av langbordet i havnelokala på Skansekaia. Men cruisebåtene må legge til på Flatholmen altså. Og turistene er innstilte på at det kan bli trangt om plassen for å bedrive sightseeing i bysentrum.

– Men det er de happy med.

Minne for livet

Et blikk svømmende over av minner og et glis som strekker seg til øreflippene. Slik ser mange ålesundere ut så fort dagene 18. til 21. juli 2001 blir nevnt. Anders er en av dem. På et blunk blir han en 23-åring med solbrent nasetipp og vannblemmer i nevene.

– Jeg fikk en forespørsel fra Sjøkrigsskolen om å være medsegler på «Statsraad Lehmkuhl» fra Antwerpen til Ålesund, forteller Anders. Godt fornøyd med sjansen til å seile mønstra han på 8. juli sammen med et par barndomskompiser og medlemmer av Aalesunds Roklub.

I en «pikant sjøsuppe av landkrabber, charterturister, seilentusiaster og tyske menn med lange linser», er også en bladfyk og fotograf fra Sunnmørsposten. De melder om en ivrig ålesunder som syns det «hadde vært fett å kunne heise alle 2000 kvadratmeterne med duk». Mannskapet håpte på 660 nautiske mil med godt driv. For vinne skal de. Men i stedet ble det god tid til å polere og synge shanties.

– Vi gleda oss til å passere Stad, men til og med der var det vindstille. Jeg husker vi heiv ut fiskesnøret, og det dreiv under båten feil veg.

«Statsraad Lehmkuhl» passerte målgang ved Svinøy fyr nøyaktig samtidig med «Sørlandet» søndag 15. juli klokka 16.30. Hele tre dager etter sunnmørsbåten «Longobarda», som vant racet i konkurranse med 65 seglbåter.

Under havoverflata

Sannsynligheta er stor for at Anders kommer til å jobbe med sjø og hav resten av livet. Det ble slått fast i avisa under den minneverdige seilasen. Så langt har det utsagnet stemt. Fra 1997 til 2008 var han i Sjøforsvaret. Fire av åra på ubåt.

– Til min mors store forskrekkelse.

Han smiler lurt og smetter på plass en snus. Fart og spenning sier han ikke nei til. Han var sulten på å være en del av et miljø ikke mange kjenner til. Nysgjerrig på ubåten som operativ plattform. Han har blant anna vært på Nato-oppdrag i Middelhavet, for å overvåke og samle inn etterretningsinformasjon.

– Når en først dykker, er det ingen som veit hvor man dukker opp igjen. En kan operere i det skjulte over lengre tid. Den stillheta og roa en får når en seiler ut, og ikke lenger har mobildekning, er fantastisk.

– Har du aldri følt klaustrofobi når du er under havoverflata?

– Nei, jeg har ikke vært i nærheten av å føle noe slikt, svarer han uten betenkning. Å være innestengt i en kapsel med sjøvatn på alle kanter, er til å få skrekken av for mange. Ikke for Anders. Risiko kan dessuten reduseres ved å trene på situasjoner en håper en aldri får bruk for. Det første Anders tenkte da han øvde på oppstigning fra 55 meters djup i sjø, var: «Dette vil jeg prøve en gang til!».

– Det var en skikkelig opptur!

Hessagutten ville heim

Som hos mange andre ålesundere i utlendighet begynte heimlengselen å gnage. Anders måtte ta et valg. Da han fikk napp på en jobb som nautiker i Kystverket, slo han til.

– Da ble mora di glad?

– Joda. Men er det tryggere på overflata egentlig?

Sant nok. Etter tre år med farledsutvikling på kysten vår, venta nye utfordringer. Januar 2012 tok han til som havnekaptein for en av landets mest aktive havner. Sett i lys av at havnefogd Birger Flem sliter med luksusproblemet å måtte si opp folk når de bikker 70, fordi de trives så godt, er oddsa gode for at 37-åringen blir ei stund i jobben.

Dessuten er Anders i ferd med å «reire seg» på Hessa. Sammen med Bente Standal og barna Aksel Johan (4 1/2 år) og Karoline (snart 2 år) flytter han inn i nytt hus tidlig neste år. De har nylig fiksa et naust på Hessøya, som blir brukt så fort det er vær for grilling og leik i fjøra. For en sjøulk er det kjekt å ha tilgang på en plastbåt, så de kan prøve fiskelykka innimellom. Men egen båt har han ikke. Før dreiv han både med ski, kiting på snø, roing og seiling. Nå er det mangel på timer i døgnet.

– Men jeg har ingenting i mot å stille som fokkeslask på fordekk, hvis sjansen byr seg.

Året for milepæler

Det er mange milepæler i år. Husbygging. Tall Ships Race. Og bryllup.

– Husker du bryllupsdatoen?

– 22. august, kommer det kjapt.

Det er såpass mange ting å holde styr på ellers, at Anders har overlatt det meste av bryllupsplanlegginga til Bente. Men han bidrar med ukuelig optimisme og store doser positivitet, skal vi tro hans nærmeste. Det er ikke å forakte, når hverdagskabalen skal gå opp.

Om humor er et virkemiddel som kan brukes i et minelagt område som bryllupsplanlegging, er usikkert, men Anders mener i alle fall at en kan komme langt med humor i det daglige. Både på privaten og i jobbsammenheng. George Carlin, en av verdens første stand up-komikere, er en favoritt. Sjøl liker ålesunderen tørr humor, gjerne med ordspill, som en må tygge litt på. Det er få ting som får han til å knegge så høgt som en oneliner à la Radioresepsjonen.

Forventer folkefest

Enkelte begynner å fråde om kjeften bare en nevner Tall Ships Race. «Uvettig pengebruk i en kommune som sliter med økonomien». Andre har store forventninger til at det blir en reprise på seilkalaset som satte jugendbyen på hodet. Eller som Anders oppsummerer det: «En folkefest fra ende til annen, med partytelt på taket, vanvittig liv og muligheter for å kjøpe pils og truse på samme sted».

– Hvordan ønsker du at Ålesund skal framstå som vertshavn?

– Da jeg var i Bergen under arrangementet, la jeg merke til at det var reint og ryddig overalt. At det er strøkent gjør at alt framstår så mye bedre. Det er også viktig at alt arbeidet som er lagt ned faktisk viser igjen, svarer Anders. For egen del har det blitt noen ekstra timer arbeid.

– Men samtidig trenger en ikke å finne opp kruttet på nytt. Det er ny teknologi og nye kaier siden sist, men konseptet er ikke endra.

Størsteparten av arbeidet for lederen og havnekomiteen blir i forkant, når alle skipa skal legge til kai i tur og forhåpentligvis orden. Siden det er en kappseilas, er det ikke mulig å vite når eksakt båtene dukker opp.

– Jeg tviler på at vi blir arbeidsledige disse dagene, uttaler Anders. Komiteen hans har også ansvar for «Parade of Sail» på lørdagen, da alle fartøya samla segler ut Valderhaugfjorden.

– Det tror jeg blir flott! Oppholdsvær er bestilt. Jeg har brukt værfaxen; en slik vi hadde ombord i ubåten.

– Hvor detaljert kan du legge inn bestillinga?

– Tenker vi går for slik det var i Bergen i fjor. Strålende sol og rundt 27 varmegrader.