Ålesund

Slaget om sørsida

Bystyret i Ålesund bestemmer i kveld om det skal arrangeres arkitektkonkurranse for sørsida av sentrum. Næringslivsfolk og kulturforkjemperne står mot hverandre. Også politisk er det stor uenighet.
Nyheter

ÅLESUND. - Det vil være svært uheldig for byutviklingen om det nå blir besluttet en full arkitektkonkurranse for hele området øst for Brosundet. Det er som å rykke tilbake til start, sier daglig leder Albert Krohn-Dale Aarøe i Keiser Wilhelm Kvartalet som siden 2006 har arbeidet med et større eiendomsprosjekt på over 20.000 kvadratmeter med kostnadsramme på minst fire hundre millioner kroner. - Dersom vi ikke får konkurranse, og utbyggerne får styre mesteparten selv, frykter jeg at vi i verste fall får en rasjonell og brutal arkitektur som vi dessverre allerede har sett altfor mange eksempler på i Ålesund, sier styreleder Ørnulf Opdahl i Stiftelsen Kjell Holm som tilbyr seg å finansiere arkitektkonkurransen. Nedenfor utdyper de to frontene synspunktene sine: Spanderer arkitekt - Politikerne i Ålesund har et enormt ansvar for at sørsida av sentrum blir utformet på en helhetlig måte, sier Ørnulf Opdahl, styreleder i Stiftelsen Kjell Holm. Han mener beslutningene ålesundpolitikerne nå skal ta, vil være like avgjørende for byens utvikling som de beslutninger som ble tatt da Ålesund ble gjenreist etter bybrannen i 1904. Stiftelsen Kjell Holm har tilbudt Ålesund kommune å finansiere en slik konkurranse, på lag med kommunen. Anslagsvis betyr dette 1-2 millioner kroner i gave til kommunen, kanskje mer. - Vi stiller ingen betingelser eller krav til noe som helst. Det er selvsagt kommunen selv som skal legge premissene for en slik konkurranse, samt utrede og fatte de vedtak som skal fattes. Vil ha idéer. - Vi betrakter dette som en idékonkurranse, der man vil få mange gode innspill fra fremragende arkitekter i inn- og utland, sier Opdahl. Han viser til at det i byer som Oslo og Stavanger, ja selv lille Mandal, er helt vanlig å utlyse arkitektkonkurranser før utbygging av større områder i bysentrum. Ifølge Opdahl har Ålesund et spesielt stort ansvar for å tenke helhet og nyskapende arkitektur i utbyggingen av et så stort og sentralt område som det nå er snakk om. Frykter brutale bygg. Han ser ikke på en arkitektkonkurranse som noen "forsinkelse", slik enkelte sentrale eiendomsbesittere i byen tydeligvis gjør. - En arkitektkonkurranse tar ikke lenger tid enn det tar å tenke seg om, sier Opdahl. Stiftelsen ser for seg et slags kulturkvartal på begge sider av Brosundet (Prestebrygga/Stornespiren), med bibliotek, museum, kunsthall, kino og andre kulturfunksjoner. Kultur på gateplan, i et tidmessig arkitektonisk uttrykk, som vil skape en levende by og knyttes opp til Arbeideren, Jugendstilsenteret og Kube. - Byen må få en levende blanding av arenaer for både næringsvirksomhet og kulturopplevelser, slik at området ikke blir en "ni-til-fire-bydel", sier Opdahl. Han sier at Stiftelsen ikke selv ønsker å bli noen eiendomsbesitter i et fremtidig kulturkvartal. - Men vi vil kunne bidra til å sette i gang og støtte utbygging av kulturinstitusjoner i dette kvartalet. Og vi har godt armslag til å bidra økonomisk i en så viktig sak for Ålesund, sier lederen i en stiftelse som for regnskapsåret 2007 sto oppført med næmere 350 millioner kroner i egenkaptial. Sammen om sørsida - Vår interesse nå er området øst for dagens rutebilstasjon, sier daglig leder Albert Krohn-Dale Aarøe i Keiser Wilhelm Kvartalet as. Bak Keiser Wilhelm Kvartalet as står navn som Haagensen, Giørtz, Farstad og Westre med flere. De etablerte selskapet for to år siden, og målsettingen er å utvikle området med kontor, butikker, boliger, hoteller og lignende. - Vi har siden 2006 arbeidet med et større eiendomsprosjekt på over 20.000 kvadratmeter. En slik utbygging vil ha en kostnadsramme på minst fire hundre millioner kroner og inneholde kontor,hotell,bussterminal, konferansefasiliteter, butikker med mer, sier Aarøe. - Vi er også åpne for en dialog med kommunen om kinosenter og bibliotek dersom kommunen ønsker det, sier han. Attraktive tomter. Området rundt rutebilstasjonen utgjør bare et kvartal av totalt åtte som skal bygges ut i henhold til reguleringsplanen. En utbygging av hele sørsiden vil koste milliarder, og tomtene her vil være attraktive for eiendomsaktører. Uansett arkitektkonkurranse eller ikke, må arealene tildeles etter pris- eller pris/utformings-konkurranser slik EØS-reglene tilsier. Arkitektkonkurranse uønsket. - Vi håper at det er flertall i bystyret for det vedtaket som ble fattet i formannskapet hvor det ble åpnet opp for en utbygging av deler av området og hvor bystyret bestemmer hvilke delområder det skal være arkitektkonkurranse. Da kan man starte med en trinnvis utbygging av området, sier Aarøe - Det vil være svært uheldig for byutviklingen om det nå blir besluttet en full arkitektkonkurranse for hele området øst for Brosundet. Det er som å rykke tilbake til start, sier han. Aarøe mener at en slik arkitektkonkurranse vil kunne medføre endringer i reguleringsplanen. Det vil kunne bli lagt nye føringer på blant annet byggehøyder, byggelinjer og -volum. Han hevder at dette kan gjøre prosjektene uinteressante for eiendomsutviklere. - Vi støtter imidlertid at bystyret setter av et område der det kan utlyses en arkitektkonkurranse for et kulturbygg. Ved den type bygg kan man fristille arkitektene mer og gjøre konkurransen mer reell, sier Aarøe. Ønsker færre bindinger. Styreleder i selskapet, Egil Giørtz, mener at en arkitektkonkurranse nå vil skyve hele prosjektet utover i tid, noe som gjør at man ikke vil kunne komme i gang med eiendomsprosjektene på mange år. - En arkitektkonkurranse kan dessuten gi for mange bindinger for utbyggerne - noe som også går ut over lønnsomheten. Da er det slett ikke sikkert at prosjektene vil bli realisert i det hele tatt, sier Giørtz. Giørtz trekker frem Molde som et godt eksempel på en by i utvikling. - Molde er et godt eksempel på at et tettere samarbeid mellom næringsliv og politikere/kommune har gitt konkrete resultater. De siste årene har det blitt oppført flere nye nærings-, kultur- og hotellprosjekter i Molde. Det er et tankekors at det i Ålesund bysentrum ikke er bygget et forretningsbygg siden Sunnmørsposten ble ferdigstilt for over sju år siden, sier Egil Giørtz.