Barn er offer for egoismen

Storfamilien er oppløst. Flere står aleine. Jag etter egen lykke, både hos foreldre og besteforeldre, gir økning i antall barnevernsbarn.
Fakta - barnevern
Nyheter

- Økt bemanning og bedre kompetanse i barnevernet, gjør at vi ser tydligere når det er omsorgssvikt. Vi er tryggere i våre avgjørelser, noe som gjør at vi ikke venter med å gripe inn. Det sier virksomhetsleder Solveig Ekremsvik i barnevernet i ytre bydel i Ålesund.

– Økt kunnskap om at omsorgssvikt i første leveår til barn kan gjøre uopprettelig skade, gjør at vi i større grad enn før setter ressursene inn for å hjelpe barn tidsnok, sier teamleder Vivian Dyb. Kompetanseløftet i barnevernet setter spor.

– Ja. Barnevernet har senka terskelen for å gripe inn. Men vårt største dilemma er at vi ikke når alle de barna vi skulle, sier Dyb og Ekremsvik.

De mener barnevernet er blitt flinkere, og at det forklarer noe av økningen i barnevernssaker.

Rus og psykiatri er også en del av bildet.

– Det er blitt mer rus. Og mer psykiatri, og det er blitt mye synligere enn før, sier Dyb. Ikke bare fagfolk, men også folk utenfor hjelpeapparatet ser barna i større grad enn før, og ikke bare foreldrenes problem.

Ego

Ekremsvik mener kompleksiteten i samfunnet er endra. Også foreldrerolla. For 30 år siden var mor hjemme og far på jobb. Slik er det ikke lenger. Nå er det et stressamfunn. Et samfunn basert på individualister. En skal lykkes økonomisk. Det blir mindre tid til barna. Og storfamilien er oppløst.

– Har barnevernet tatt over for besteforeldrene?

– Besteforeldrene bor ofte ikke så nært, og er selv i full jobb, sier Dyb. Ekremsvik nikker.

– Besteforeldre er forsatt unge, og lever sine liv, sier hun.

Generasjonen er i større grad blitt en ego-gruppe, ferdig med egne barn, klar for å leve livet.

– Vi har mye mindre støtte i hverandre nå enn før. Mange flere foreldre tar derfor kontakt med oss med ønske om avlastning, sier Ekremsvik. Imidlertid tror hun det er flere barn som tas hånd om av besteforeldrene, enn det barnevernet vet om.

Aleine

At familiene over mange tiår består av ferre barn, gjør og at mange har lita slekt. Dette er en vesentlig årsak til at det blir flere barn i barnevernet, ifølge Ekremsvik.

De viser til Øyvind Kvello, en kapasitet innen kompetanseløftet i barnevernet, om at antall barnevernssaker vil øke i åra som kommer, fordi folk er mye mer aleine. Samtidig er det store krav til å lykkes. Økning i psykiatrien er ventet.

Klasseskille

– Eksisterer det et klasseskille når det gjelder omsorgsovertakelser?

– Det er ikke flest av de ressurssterke, nei. Men også i denne gruppen har vi mange barn på hjelpetiltak. Klasseskillet er ikke så klart, men vi har nok færre omsorgsovertakelser blant de som utad er ressurssterke, sier Dyb.

– Tror du omverdnen i større grad melder ifra til barnevernet om forholdet angår en ressurssvak alenemor enn en adm.dir?

– Jeg tror nok det kan være slik. Men mange av henvendelsene vi får, kommer fra foreldrene selv, påpeker Dyb.

Foreldrevernet

De har selv erfart at fagfolk ikke har varlset barnevernet. Det gjelder både innen psykiatri, rus og legestanden som behandler foreldre. Også om overgrep. Også i Ålesund. Først etter år med overgrep har barnevernet fått kjennskap. Imens har noen visst. Men ikke varslet.

De opplever at barns rettigheter er svake og at hensynet til de voksne vektlegges.