– I siste fase av DNA-prosjektet

Forskerne håper å ha svaret om Gange-Rolvs opphav klart innen jul.
Nyheter

– Vi mangler nå bare en fullmakt for å få tatt ut de siste DNA-prøvene av Rollos etterkommere, sier Sturla Ellingvåg. I kommunen Fécamp i Normandie, Frankrike, ligger levningene som forskerne antar er Rollos nærmeste etterkommere.

– Vi venter nå bare på fullmakt fra det franske kulturdepartementet, og alle andre nødvendige instanser har gitt sitt ja, sier Sturla Ellingvåg under jubileumskonferansen på Rica Parken Hotel i helgen.

DNA-prosjektet

Ellingvåg deltar i prosjektet som tar sikte på finne ut hvor Rollo har sitt virkelige opphav gjennom å ta DNA-prøver.

– Det har vært en lang prosess, og den største utfordringen vi har stått overfor er det franske lokalbyråkratiet. Men nå ser det lyst ut. Når vi får det siste «ja», vil prøvene bli sendt rett til et laboratorium i Norge. Da vil vi ha svaret innen to måneder, forteller han.

Forskerne håper å kunne gi det endelige svaret innen jul.

Sunnmøring eller ei

I første omgang vil forskerne forsøke finne ut om Gange-Rolv i det hele tatt var norsk, før de kan undersøke hvor i Norge han stammer fra.

– Det store spørsmålet er hva vi kommer til å finne. Det hadde jo vært trist å finne ut at Gange-Rolv ikke er sunnmøring. Etter hvert vil vi ta prøver fra folk på Sunnmøre, og fra dagens folk i Normandie, for å finne mer konkrete svar. De prøvene som er blitt tatt i Frankrike tidligere er alt for dårlige.

Ifølge foreleserne på konferansen er det grunn til å tro at hertugen en gang hevdet at han var dansk i forhandlinger med franskmennene.

– Nå snart kan vi kanskje få avkreftet hypotesen om at Rollo var dansk, sier Ellingvåg.

Skjelettene

Skjelettene som ligger i Fécamp, Normandie, som antas å være Gange-Rolvs nærmeste etterkommere, er Richard I, død 996, og sønnen Richard II, død 1026. De var begge hertuger av Normandie.

– De ligger begravet i bly, noe som ikke er ideelt. I tillegg vet vi at i alle fall det ene skjelettet er svært dårlig bevart - så det kan bli en utfordring i forhold til DNA-prøvene. Vårt beste håp er å få tatt en prøve fra et lårbein, sier Ellingvåg.

Debatt

Under fagkonefransen i forbindelse med 1100-årsjubileumet i helgen, var det flere forelesere til stede. Debatten om hvordan man skal finne ut mer om Rollo stod sentralt.

- De gamle sagaene inneholder mye mer informasjon enn det vi tror. At man ikke kan hente sannhet i gamle sagn, er en myte, og noe som burde vært gjort mye oftere, hevder professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger.

Han har forsket på de muntlige tradisjonene som ligger bak sagaene.

– Man skal ikke tolke sagaene bokstavelig på noen måte. Men i den muntlige fortellertradisjonen finnes det en dynamikk som vi kan hente mye informasjon ut av, sier han.

Professor i historie ved Høgskulen i Volda, Hans Jacob Orning, var uenig.

– Når det skjer et maktskifte i historien, blir de muntlige fortellerne mer upålitelige, svarte han. Han mente også at det ofte er blitt hentet fakta ut av gamle sagaer.