Forfatter Simen Sætre har i ett år jobbet med å forstå hvordan en stille, belest og bereist radikalersønn fra Ålesund kunne ende som en ideologisk stjerne i det internasjonale antiislamistiske miljøet og som 22. juli-terroristens favorittskribent. Boken «Fjordman – Portrett av en antiislamist» utgis på Cappelens Forlag onsdag.

– Fjordman mener Breivik ikke er motivert av politikk, kun av å bli kjent. Han mener angrepene var en gal manns verk, og at han som skribent derfor ikke kan klandres for angrepene. Han mener det er medienes press som gjorde at Breivik ble kjent tilregnelig, forteller Sætre til NTB.

At Anders Behring Breivik endte med å bli dømt som en tilregnelig mann etter massakren på Utøya og bombeangrepet i regjeringskvartalet, var et tøft slag for Fjordman, forteller forfatter Simen Sætre.

– Vanskelig grensetilfelle

I en e-post til NTB tilbakeviser Jensen flere påstander fra Simen Sætre.

– Dersom han er blitt korrekt sitert, er dette rent vås fra Simen Sætre, noe som sterkt antyder at han ikke har skjønt bæret av sitt eget intervjuobjekt. Jeg har hevdet lenge at Breivik er et vanskelig grensetilfelle og har avstått fra å si sikkert om han er sinnssyk eller ikke. Men nettopp når man er i sterk tvil skal tvilen normalt tilsi at man blir erklært utilregnelig, skriver Peder Are Nøstvold Jensen.

Han mener hovedgrunnen til at Breivik ikke ble erklært utilregnelig, var «helt klart massivt mediepress på domstolen, noe pressefolk som VGs Anders Giæver nesten skryter av», skriver han i eposten.

– Det var ikke noen «tung dag» for meg da Breivik ble kjent tilregnelig, men det var kanskje en tung dag for den norske rettsstaten at den ga etter for et journalistisk bøllevelde, skriver Jensen.

Beskytter bloggeren

Forfatter Simen Sætres forsøk på å komme under huden på Fjordman i boka «Fjordman – Portrett av en antiislamist» blir vanskeliggjort av et meget uvillig portrettobjekt, og få kilder tett på ham som vil snakke. Det islamkritiske miljøet beskytter nordmannen. I hjembyen Ålesund ber familie og bekjente om å få ro.

Sætre blir dermed tvunget til å følge sporene etter den mystiske bloggeren for å forsøke å forstå radikaliseringsprosessen han har gått gjennom. Reisen går fra oppveksten i et venstreradikalt hjem i Ålesund til arabiskstudier i Kairo og opphold som fredsobservatør i Hebron. Han deltar på kontrajihadistiske konferanser og dykker ned i «det mørke nettet», bevegelsens nettsider og blogginnlegg.

I boken forteller Sætre om opp- og nedturene i kontakten med hans motvillige intervjuobjekt. Den foregår via epost, Jensen svarer bare på det han vil svare på i rykk og napp gjennom året, og truer flere ganger med å bryte kontakten.

Til slutt får han likevel møte bloggeren – på et julemarked i Tyskland.

– Må ta dem seriøst

– Det har vært viktig for meg å gå fordomsfritt inn i stoffet og prøve å beskrive det så nøytralt som mulig. Hvordan en radikaliseringsprosess kan skje, er interessant i seg selv, og veldig aktuelt i dag. Det er litt for enkelt å avvise, latterliggjøre eller fordømme dem som er sterkt islamkritiske, men for å forstå samfunnet må man ta dem seriøst og forstå hvordan de tenker, sier Sætre.

I boken går han også inn på radikaliseringshistoriene til en rekke andre fremtredende personer i den antiislamistiske bevegelsen som Bat Ye'Or, Pamela Geller, Charles Johnson, Robert Spencer, Ali Sina og Ibn Warraq.

– Mistet «magien»

Bloggeren bor i dag i Danmark. Bevegelsen støtter ham både med pengedonasjoner og beskyttelse, men ifølge Sætre har han mistet mye av sin posisjon etter 22. juli.

– Etter at identiteten hans kom ut, har han nok mistet noe av den magien og tiltrekningskraften han hadde før. I dag tror jeg ikke han har særlig påvirkningskraft, i hvert fall ikke i Norge. Han blir nok oppfattet som litt på siden nå, tror Sætre.