De to professorene i nevrovitenskap ved Kavliinstituttet ved NTNU får Louisa Gross Horwitz-prisen sammen med John Michael O`Keefe ved University College London. Prisen er Columbia Universitys mest prestisjetunge pris for store forskningsprestasjoner innenfor biologi og biokjemi.

De tre premieres for oppdagelsene om hvordan hjernen beregner og husker hvor den er. Arbeidet deres kan lede frem til nye behandlinger av Alzheimers sykdom og andre nevrologiske lidelser.

– Verdensledende

– Horwitz-prisen er et nytt eksempel på den vitenskapelige statusen som May-Britt og Edvard Moser har oppnådd som verdensledende forskere innen nevrovitenskap. Det er bare de absolutt beste som oppnår en slik anerkjennelse, og vi er stolte over at de når får denne prisen, sier dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet ved NTNU.

– Vi er svært takknemlige, sier Edvard Moser.

– Prisen anerkjenner den store innsatsen som er lagt ned av en rekke fremragende forskere ved Kavliinstituttet gjennom mange år. Samtidig peker den også betydningen grunnforskning har for senere utvikling av medisiner og behandling av sykdommer.

Columbia University, som deler ut prisen, er en av USAs eldste institusjoner for høyere utdanning og i 2008 inntok universitetet tiende plass på Times liste over verdens beste universiteter. Columbia administrerer i tillegg Pulitzer-prisen, og har 101 Nobel-priser knyttet til seg.

Hjerneceller som beregner sted

I 1971 oppdaget O`Keefe at bestemte nerveceller i hippokampus reagerer på konkrete steder. Mens han undersøkte nervecellene til rotter, så han på hvordan de flyttet fra et sted til et annet, og oppdaget at hvert sted ble loggført av sine egne unike sett av nerveceller i CA1-regionen i hippokampus. Noe som tydet på at cellene dannet et virtuelt kart over dyrets plassering. I 1996 overførte Dr O`Keefe mye av denne kunnskapen til Edvard og May-Britt Moser, som deres mentor.

Nesten et tiår senere, i 2005, oppdaget Moser-gruppen celler i entorhinal cortex-regionen i rottehjerner, som fungerer som et navigasjonssystem. Disse gridcellene er ansvarlig for at dyrene vet hvor de er, hvor de har vært og hvor de skal. Gridceller er senere påvist i en rekke dyrearter, og også i mennesker. Fordi enthorninal cortex, som inneholder gridcellenes navigasjonssystem ofte er skadet i tidlige stadier av Alzheimers sykdom, kan arbeidet til Edvard og May-Britt Moser og Dr. O´Keefe om hvordan hukommelse og kognitive evner blir tapt, ha stor betydning for forskningen på Alzheimers sykdom.

Horwitz-prisen føyer seg inn i en rekke av høythengende priser som Edvard og May-Britt Moser tidligere har blitt tildelt. Sammen med Louis-Jeantet Prize for Medicine blir også Horwitz-prisen ansett for å være et langt steg på veien til Nobelprisen. Av 91 tidligere vinnere av Horwitzprisen har 43 endt opp med å motta Nobelpriser. Den siste var James E. Rothman som fikk Horwitz-prisen i 2002, og fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2013.

Prisforedrag og prisutdeling skjer 16. januar neste år.