Det viser en rapport som BI-professor Torger Reve torsdag overlever Statens vegvesen.
Fjordkrysningene i Møre og Romsdal er middels lønnsomme og kan ikke måle seg med effektene en får på Sørvestlandet.
– Investeringer rundt de store byene er mest lønnsomt. Det andre som er viktig er at en har et aktivt næringsliv på begge sider av fjordkrysningen. Det har en på for eksempel Hafast, men en har det ikke for krysningen over Sognefjorden, sier Reve til Sunnmørsposten.
Gevinster
Han har på oppdrag fra vegvesenet vurdert de næringsøkonomiske gevinstene ved alle fjordkrysningene på strekningen fra Kristiansand til Trondheim.
Lønnsom akse
– Rekkefølgen på utbyggingen er et politisk spørsmål. Det vi har sett på er hvilke krysninger som gir størst gevinst. Der er altså resultatet at fjordkrysningene mellom Stavanger og Bergen er de som er mest lønnsomme, påpeker Reve.
Reisetid
Han vil ikke si hva tallene viser for de tre fjordkrysningene på E39 gjennom Møre og Romsdal.
Meiner Fefast/Hafast og Møreaksen er svært ulønnsomt
Ikke Nordfjord
Legger vi reisetid og kravet om et betydelig næringsliv på begge sider av en fjord der ferja erstattes med bru eller tunnel, så indikerer det at både Hafast og Møreaksen er mer lønnsom i Reves beregningsmodeller enn fjordkrysningen over Halsafjorden.
– De tallene får du når rapporten legges fram, er alt professoren vil si om det.
I rapporten rettes søkelyset på de samfunnsøkonomiske verdiskapningseffekter ulike fjordkryssingsalternativer langs E39 vil ha.
I alt er det seks til åtte fjorder å krysse avhengig av trasévalget i Nordfjord.