– Vi er midt inne i det store skiftet. Det kommer til å eksplodere. Utviklingen skjer raskt, mye raskere enn mange er klar over.

Industridesigneren Einar J. Hareide er overbevist om at vi i framtiden i større grad kommer til å betale for en transporttjeneste, framfor å kjøpe oss en egen bil. I vår mobile og digitale verden er dette et realistisk scenario.

Færre ulykker

– Det handler om å få ned antall ulykker på vegene.

Etter hvert som alt rundt oss av informasjon blir koblet opp på nettet, vil vi kunne få selvkjørende biler (de finnes allerede) som kommuniserer med alt som finnes av informasjon om veger, skilt, stikkveger, andre biler osv., der en kan forutse hva som vil skje. Det blir tryggere å kjøre bil uten fører. Og vi kan bruke bilturen til å gjøre andre ting. Kanskje får vi biler som kan koble seg sammen på motorvegene, eller vi kan få tilgang til å kjøre biler når vi har behov for det, der vi betaler elektronisk for den tiden vi bruker dem. For eksempel en SUV når du skal på hyttetur om vinteren eller en kabriolet noen uker om sommeren, sier Hareide. Sjøl kjører han for tiden en sjuseter. Han og kona har til sammen tre barn som skal kjøres til og fra håndball og andre fritidsaktiviteter.

Funksjonelt og fint

– Bilindustrien i Sverige går veldig bra nå, konstaterer han.

Dette er en bransje han kjenner godt. Hareide har designet hele Saab 9–5 og 9–3 serien utvendig – og innvendig – med farger og materialer. Han fikk gjennomslag for de karakteristiske runde lyktene til E-serien til Mercedes og han har satt sitt preg på Volvoer. I 1999 starta han sitt eget designfirma og har i løpet av sin karriere oppnådd en rekke norske og internasjonale designpriser.I Norge må han ofte forklare hva en industridesigner er. I Sverige og andre land har de helt andre tradisjoner. Bilindustrien har sine industridesignere, det samme har IKEA.

Forbedre hverdagen

– Ikke reinspikka ingeniør, men der det estetiske kommer i tillegg. Det handler om å forbedre hverdagen enten det gjelder kapteinen på skipsbrua eller barnet i rullestolen. Samtidig skal det se bra ut. Da han var ung hadde han sommerjobb på Hjørungavåg Mekaniske Verksted. Både innen skipsbygging og verksted, og som sjauer. Han tok sveisersertifikat og funderte på å bli skipsingeniør. Men det føltes lite naturlig. Han har alltid vært glad i å tegne og er arvelig belastet fra begge foreldrene. Så leste han om industridesign i et blad.

Borgward Isabella

Hareide er kanskje mest kjent for sin bildesign.

Det starta med at han søkte designerjobb i Saab etter et prosjektarbeid han utførte for dem under utdanning. Så ble han værende i Sverige i en del år. Siden har det blitt både Tyskland, Mercedes og Volvo, samt mer Saab og Trollhättan. Den siste biljobben han hadde var relansering av Borgward, forteller han med en ekstra varme i stemmen når han nevner Isabella. Det må ha vært litt av ei dame.

– En vakker kabriolet. Borgward var et stort bilselskap på 40-50-tallet, de hadde også helikoptre. De var veldig store, like store som Mercedes. Men så gikk de konk under mystiske omstendigheter i 1962.Jeg traff Christian Borgward, sønnesønn av Carl F. Borgward, grunnleggeren av Borgward. Han hadde en drøm om å vekke selskapet til live.Det endte med at jeg ble med i ei gruppe som jobbet med designstrategi, filosofien bak, samt retningslinjene for hvordan bilen skulle se ut. Så ble selskapet kjøpt av kinesiske Foton, som er Asias største lastebilselskap.Hareide skjenker kaffe i hankeløse kopper fra Lannem i Rakkestad. Formen og keramikken gjør at du ikke trenger noen hank å holde i. Han måtte parlamentere litt for å beholde det hankeløse designet.

– Reiser du mye?

- Jeg reiser en del. Mest i Norge. Jeg er relativt ofte på Sunnmøre. Siste året har jeg også vært en hel del i Kina på grunn av bilprosjektet til Borgward.

Rullestol

Han har designet langt mer enn biler. Alt fra brytere, fottøy, komfyrer (blant annet for Grepa), lamper, skipsbru, rullestol til Autosokk som skal erstatte kjettinger på bilhjulene. For å nevne noe.

Autosokken er for øvrig utstilt på Museum of Modern Art (MoMA) i New York. Du har den kanskje i garasjen.

– Rullestol?

– Jeg skulle lage et hjelpemiddel for barn med Cerebral Parese. I utgangspunktet syntes jeg den vanlige rullestolen så veldig stigmatiserende ut. Jeg ville skape et kjøretøy barnet ville være stolt av å bruke – det er veldig viktig – og som er funksjonelt. Jeg laget en rullestol som så kul ut, som er sammenleggbar og som du kan plassere i bagasjehylla på fly. God design må inneholde denne balansen mellom det funksjonelle og estetiske,.

– Bilbransjen har på mange måter vært en bransje for menn?

Edderkoppen midt i nettet

– Å snakke om å designe biler for kvinner er ganske absurd. Det er gammeldags problematikk. Det er like mange kvinner som menn som er interessert i fine felger. Ofte er kvinner mer interessert i funksjonalitet også i tillegg til at bilen skal se bra ut. For mannfolk blir det litt mye bromm, bromm. Etter hvert er miljøaspektet blitt en viktig bærekraft. Hvordan det blir produsert; billigere, mer effektivt og på en bedre måte for miljøet. Det er mye å ta hensyn til. Som designer sitter du litt som edderkoppen i midten av nettet og skal balansere i forhold til forskjellige fagpersoner du samarbeider med. I dag er kanskje oppmerksomheten generelt sett dreid mer i retning av drivstoff og miljø enn design.

Tenke nye ideer

Det handler veldig mye om å tenke nye ideer. Nå er vi inne i en tid da veldig mange bedrifter må tenke nytt. Tegne andre kart, finne andre markeder. Samtidig skal arbeidsplassene i Norge tas vare på.

– Når kommer det store skiftet?

– Vi er midt oppe i det. Vi har elbiler som kan kjøre 50 mil. Japanerne har hydrogenbiler på markedet. Elon Musk i Tesla mener hydrogenbiler er helt feil og satser på batterier. Han holder på å bygge en gigantisk solcellepanelfabrikk i USA. Utgangspunktet er elmotorer. Det er mange muligheter.

– Må design være så dyrt?

Smarte løsninger

– Bra design handler om å tenke litt ekstra. Ofte kan produktet være billigere, med smarte løsninger. Men når produktet blir populært ser bedriftene muligheter for å ta høgere pris. I utgangspunktet er det ingen grunn til at det er dyrere, heller tvert om. Trender går alltid i sykluser. Målet er å skape en design som er uavhengig av trender, gjerne skape noe ut fra bedriftas historie som gjør at det varer lenger. Det er derfor møbelklassikerne finnes i dag. Fordi de kan gå inn i hvilket som helst hjem, uavhengig av trender, sier Hareide og nevner eksempler som City-stolen designet av Øyvind Iversen i 1955 og Scandia-stolen designet av Hans Brattrud i 1957.

– Disse fungerer i dag på grunn av sin enkelhet i uttrykket.

Leker seg med lystyacht

På hjemmesidene til Hareide Design ligger det en tegning av en 108 meter lang lystyacht med skjermer som har alt av nyvinninger og – egen strand. Foreløpig er dette noe han leker seg med.

– Holder dere på med noen spennende prosjekter nå?

– Vi har alltid spennende ting på gang. Vi holder på med mye forskjellig når det gjelder båter og skip. Men før ting er vist får vi ikke prate om det. Jeg er ofte på Sunnmøre og har en del kundemøter med lokale bedrifter. Gamle og nye kunder. Vi også merker at det skjer ting innen maritim design, vi også må stå på, sier han. Straks skal han i gang med å lage laksemiddag til sin snart 90 år gamle mor.

– Det blir koselig, smiler Einar J Hareide.

Einar J. Hareide Foto: Nils Harald Ånstad