147 representanter stemte for forslaget, mens 22 representanter stemte imot.
Fremskrittspartiet er det eneste partiet som gikk imot, kommer det fram av innstillingen fra kontrollkomiteen. Forslaget ble fremmet i forrige stortingsperiode av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV, Venstre, KrF, MDG og Rødt.
Det kreves to tredels flertall for å vedta en grunnlovsendring.
– Ekstra gledelig
Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) sier til NTB at det er ekstra gledelig at forslaget ble vedtatt to dager før feiringen av grunnlovsdagen. Det gir en fin grunn til en feiring av en grunnlov i sin samtid, ifølge hun.
– Det var et historisk og viktig vedtak der Grunnloven nå speiler at samen er urfolk.
Hun forteller videre at Grunnloven som speiler vårt samfunn, også anerkjenner urfolksstatusen.
– Det betyr mye for oss som enkeltmennesker og som folk, sier Muotka.
– Setter et varig punktum
Arbeiderpartiets Lubna Boby Jaffery, som var saksordfører for forslaget, sa i forkant av voteringen at partiet i lang tid har ønsket at Grunnloven skal omtale samer som urfolk.
– Det er av stor symbolsk betydning. Tiden der vi skulle gjemme bort og fornorske det samiske er over. Ved å anerkjenne samene som urfolk i Grunnloven, setter man et varig punktum for fornorskningspolitikken, sa hun.
Den aktuelle grunnlovsparagrafen som endres, er paragraf 108. Den paragrafen ble brukt da Høyesterett erklærte at vindmøllene på Fosen krenker samenes menneskerettigheter.
