– Medlemskap i Nato vil styrke Finlands sikkerhet, sa president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin i en felles uttalelse torsdag.

De mener også at Finland vil styrke forsvarsalliansen. Og de håper at prosessen fram mot medlemskap vil gå raskt.

– Finland må uten noen forsinkelser søke om medlemskap i Nato, understreker Niinistö og Marin.

En formell beslutning vil bli tatt søndag, skriver nyhetsbyråene TT og AFP. Deretter skal den finske nasjonalforsamlingen – Riksdagen – si sin mening, før en søknad om medlemskap kan sendes til Nato.

Russland: – En trussel

Inntil nå har Finland, i likhet med Sverige, offisielt vært nøytralt. Men i begge landene skjøt Nato-debatten fart da Russland invaderte Ukraina.

I Finland har støtten til Nato-medlemskap i befolkningen pleid å ligge rundt 20–30 prosent. Etter invasjonen har støtten økt til over 70 prosent, ifølge en fersk meningsmåling.

Russlands president Vladimir Putin har begrunnet angrepet på Ukraina med påståtte trusler fra USA og Nato. Blir Finland med i Nato, vil det utgjøre en ny trussel mot Russland, hever Putins talsmann Dmitrij Peskov.

– En ny utvidelse av Nato vil ikke gjøre kontinentet vårt sikrere eller mer stabilt, sa han på en pressekonferanse torsdag.

Venter svensk avgjørelse

Også svenske myndigheter har varslet at de vil komme med en beslutning om Nato-medlemskap innen kort tid.

Ikke navngitte kilder sier til avisa Expressen at Sveriges regjering vil søke om medlemskap i Nato mandag. Den formelle avgjørelsen ventes å bli tatt på et ekstraordinært regjeringsmøte.

Forsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) mener kunngjøringen fra Niinistö og Marin var som ventet.

– Dette er veldig positivt for nordisk sikkerhet og norsk sikkerhet. Og så gir det jo masse mulighet, hvis Sverige også blir med, for et mye tettere forsvarssamarbeid i Norden, sier han til NTB.

– Vanskeligere å si nei

Friis tror at det nå er mer sannsynlig at også Sverige vil velge å bli medlem i Nato.

– Jeg er ganske overbevist om at Sverige blir med. Det er vanskeligere å si nei, sier Friis.

Han viser til meningsmålinger i Sverige der flere sier ja til Nato-medlemskap dersom også Finland blir med.

Før Finland og Sverige formelt kan bli innlemmet i Nato, vil det imidlertid gå noe tid. Nye medlemmer må godkjennes av nasjonalforsamlingene i alle de 30 nåværende Nato-landene.

Og inntil Sverige og Finland blir medlemmer, har de ingen avtalefestet rett til støtte fra alliansen dersom de skulle bli angrepet.

Avtaler med Storbritannia

Onsdag var imidlertid Storbritannias statsminister Boris Johnson på besøk i begge landene. Han undertegnet nye forsvarsavtaler med både Finland og Sverige.

Avtalene sikrer landene militær støtte fra atommakten Storbritannia hvis de skulle bli angrepet.

På en pressekonferanse sammen med Johnson fikk Sauli Niinistö spørsmål om hvorvidt finsk Nato-medlemskap kan provosere Russland. Han slo fast at den russiske invasjonen av Ukraina endret alt.

– De er villige til å angripe et naboland. Mitt svar er derfor at de har seg selv å takke for det som nå skjer. Se deg selv i speilet, sa den finske presidenten, med adresse til Vladimir Putin.

Norge kan bidra

Også Norge er åpne for å bidra til finsk sikkerhet før landet formelt blir med i Nato, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Det er vi åpne for. Vi vil komme tilbake til det når det foreligger en søknad, sa han til NTB torsdag.

Støre sa at Norge har en nær diskusjon med Danmark og Island om dette spørsmålet. Samtidig som han slo fast at Finlands ja til Nato er historisk, sa han at døren til Russland ikke er lukket.

– Nordisk sikkerhet truer ingen, og det vil være åpent for samarbeid og et godt naboforhold også med Russland.

Ønskes velkommen

I Finland er det presidenten og regjeringen som styrer utenriks- og forsvarspolitikken. Mens statsminister Sanna Marin er sosialdemokrat, var Sauli Niinistö tidligere leder for det borgerlige Samlingspartiet.

Nato-sjef Jens Stoltenberg lover at prosessen vil gå raskt hvis Finland velger å søke. Han sier at landet vil bli «ønsket varmt velkommen» i forsvarsalliansen.

Hvordan Russland konkret vil reagere på finsk og svensk Nato-medlemskap, er ikke kjent. Tidligere president og statsminister Dmitrij Peskov har åpnet for å utplassere atomvåpen i Østersjø-området.

– Alt avhenger av hvordan denne prosessen foregår og hva slags militær infrastruktur som flyttes mot Russlands grenser, sa talsmann Dmitrij Peskov torsdag.

Lang grense mot Russland

Enn så lenge er det fem Nato-land som har grense mot Russland: Estland, Latvia, Litauen, Polen og Norge.

Finland har den lengste grensen mot Russland av alle landene i EU. Den er nesten 1.400 kilometer lang.

– Det er 1.400 kilometer med ekstra grense å forsvare. Det er ingen liten byrde for Nato, sier en ikke navngitt europeisk myndighetsperson til nyhetsbyrået AFP.

Andre påpeker at Finland har store militære ressurser som vil bidra til å styrke Nato. Finnene har opprettholdt en forholdsvis stor hær etter den kalde krigen. I en krisesituasjon kan landet mobilisere 280.000 soldater, i tillegg til 600.000 reservister.

Finland har formelt sett vært nøytralt helt siden andre verdenskrig. Men i likhet med Sverige har landet gradvis valgt å samarbeide tettere med Nato.