Ekspertene konkluderer også med at det ikke er noen grunn til å stille spørsmål ved slutningene i en rapport som ble skrevet i 1997.
Her fastslås det at fartøyet ikke var sjødyktig blant annet på grunn av mangler i baugporten, noe dagens eksperter slutter seg til.
I 2020 fant journalister ved hjelp at en dykkerobot ut at skroget hadde et hull som ikke tidligere var kjent. Dykkingen skjedde i forbindelse med produksjonen av Discovery-dokumentaren «Estonia – funnet som endret alt», som ble vist i 2020.
Dette førte til at havarikommisjonene i Sverige, Finland og Estland året etter innledet nye undersøkelser av skroget.
Klipper på havbunnen
Mandag la havarikommisjonene fram en foreløpig rapport som blant annet er basert på en gjennomgang av 45.000 fotografier som er satt sammen til tredimensjonal kvalitet med en teknikk som kalles fotogrammetri.
– Det er ganske tydelig at havbunnen følger skadene i vrakets skrog, sa Jonas Bäckstrand, stedfortredende generalsekretær i den svenske havarikommisjonen, på en pressekonferanse mandag.
Allerede i november 2021 oppga den svenske havarikommisjonen at de nye hullene trolig er forårsaket av klipper på havbunnen.
Gravfred
852 mennesker omkom da ferja sank 27. september 1994 mens den var på vei fra Tallinn til Stockholm. Siden da har ferja ligget på bunnen av Østersjøen.
I 1998 kom den svenske Riksdagen fram til at skipet ikke skulle heves i respekt for de dødes gravfred.
De to journalistene som sto bak undersøkelsene av skroget, ble i september i fjor dømt for å ha brutt gravfreden. Dommen er anket.