Stoffene det er snakk om er kreosot- og CCA-forbindelser, samt ftalater. Førstnevnte ble tidligere brukt som impregnering i trevirke, mens ftalater er tilsatt i plast for å gjøre den mykere.
I søknaden skriver Tafjord Kraftvarme at de ser for seg å brenne rundt 3.000 tonn trevirke med kreosot- og CCA-forbindelser i året, samt 500 tonn ftalater.
Giftig for vannlevende organismer
Kreosot er en fellesbetegnelse for flere stoffer, som har til felles at de inneholder polysykliske aromatiske hydrokarboner. Ifølge professor Øyvind Mikkelsen ved Institutt for kjemi hos NTNU, kan disse være skadelige for vannlevende organismer.
– Kreosoter kan være giftig for vannlevende organismer og kan for eksempel føre til endring i artssammensetning ved at spesielt følsomme arter forsvinner. De kan også forårsake leverkreft hos fisk, sier Mikkelsen. Kreosoter kan forurense områdene rundt ved å lekke ut i jord, grunnvann eller nærliggende innsjøer. Det er imidlertid usikkert om dette er store nok doser til å utgjøre risiko for mennesker, sier han.
Hudkontakt med kreosoter skal unngås, da dette kan forårsake hudkreft.
Nybehandlet treverk kan lekke kreosot i flere tiår, og ifølge Mikkelsen er bruken strengt regulert. Det blir kun brukt i spesielle tilfeller, som havneanlegg og infrastruktur for strømnett.
Sporstoff
CCA (Chromated copper arsenate) består av grunnstoffene kobber, krom og arsen. Kobber er lite giftig for mennesker, men kan være farlig for vannlevende organismer. Krom er i utgangspunktet et stoff vi mennesker trenger, men i veldig små mengder. Altså er krom et såkalt sporstoff.
– Det skal allikevel ikke store menger til før krom kan være akutt giftig, tilsvarende for arsen. Langvarig forhøyet eksponering av noen typer arsen- og kromforbindelser, spesielt uorganiske forbindelser, vil kunne føre til kreft, og selv i små konsentrasjoner vil de kunne være svært skadelig for flere vannlevende organismer. Det er viktig å påpeke at mengden og bindingsform disse elementene foreligger i vil være avgjørende for giftigheten, forteller Mikkelsen.
Hormonforstyrrende
Som nevnt over finnes ftalater i myk plast. Mikkelsen forteller at de relativt lett kan lekke ut av plasten og dermed utgjøre en helserisiko. Ftalater utgjør en gruppe med flere stoffer, hvorav noen av disse kan være hormonforstyrrende både for mennesker og vannlevende organismer som fisk.
Om ftalater skriver Folkehelseinstituttet på sin nettside at det i dyreforsøk er påvist både kreft og skader i forbindelse med reproduksjon, men at det da er snakk om mye høyere doser enn det vi omgir oss med til daglig.
Beste alternativet
Mikkelsen forteller at forbrenning av disse stoffene totalt sett trolig vil være den sikreste og mest effektive måten å destruere avfallet på. Men han understreker at dette skal gjøres i forbrenningsovner som er spesielt beregnet for formålet.
– Helt forsvarlig
Miljøleder i Tafjord Kraft, Anne-Berit Salen forteller at forbrenningsprosessen kommer til å foregå under kontrollerte forhold og at sikkerheten rundt blir nøye fulgt opp.
– Dette er helt forsvarlig. Helt fram til 2012 drev vi med forbrenning av slike stoffer, før det skjedde en endring som gjorde at vi ikke lenger hadde dispensasjonen. Nå etterspør næringslivet dette tilbudet, utdyper hun.
Salen forteller at det blir gjort kontinuerlige målinger, også fra eksterne firma.
– Det eneste som kanskje er nytt er ftalater. Disse finnes blant annet i gulvbelegg, sier hun.
Små mengder
Salen presiserer også at det er snakk om små mengder av de aktuelle stoffene.
– Vi kommer til å blande det ut i annet avfall, slik at det kun er snakk om en liten prosentandel av avfallet som brennes som er giftig.
