Minnestedet etter 22. juli-angrepet ligger ved Utøykaia, med utsyn til Utøya. Den første buen er rettet mot solen slik den sto på himmelen på det tidspunktet bomben eksploderte i regjeringskvartalet. Den andre buen er rettet mot solen slik den sto på himmelen den tidsperioden angrepet på Utøya varte. Foto: Lise Åserud / NTB

– I dag åpner vi endelig det nasjonale minnestedet her på Utøya. Det har tatt lang tid, og det er jeg lei meg for, men nå står vi her, sa Jonas Gahr Støre (Ap) under åpningen lørdag.

Han kaller minnestedet verdig og symboltungt.

– Vi som nasjon trenger et minnested. Et sted som for alltid kan minne oss om alle de vi mistet. Et sted der våre barn og barnebarn kan lære om hva som skjedde, om konsekvensene av høyreekstremisme og hat, sa Støre.

Kronprins Haakon deltok på åpningen av det nasjonale minnesmerket etter 22. juli lørdag. Foto: Lise Åserud / NTB

Villvin, bronse og vann

Åpningen foregikk i stekende sol og sommervær, i sterk kontrast til den regntunge og grå julidagen for snart 11 år siden.

Monumentet på Utøykaia består av 77 bronsesøyler – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011.

Den tidligere lille grusveien ned til kaia er nå oppjustert og utvidet i tråd med byggekravene som fulgte med prosjektet. Fra den svingete veien ned kaia ruver en over ti meter høy grå betongvegg. Her er det plantet villvin, som etter planen skal vokse vilt og dekke den grå overflaten.

Minnesmerket ligger så langt nedtil vannet som det er mulig å komme, og det er bølgesus og fuglekvitter man hører når man står nede blant de 77 søylene. Når Tyrifjorden stiger, vil bølgene så vidt skylle bort i de nederste bronsesøylene.

– Det tok 11 år før landet vårt fikk et felles minnested. I elleve år har mennesker kjørt forbi her, kikket gjennom bilvinduet sitt og tenkt på det som skjedde. Nå blir alle invitert til å stoppe et øyeblikk. Besøke kaia for å minnes, for å gråte og så for å kjempe for fellesskapet, toleransen og mangfoldet, sa AUF-leder Astrid Hoem i sin tale.

Navnene til alle ofrene ble lest opp, før det ble lagt ned roser ved monumentet.

Kronprins Haakon, statsminister Jonas Gahr Støre og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg under den offisielle åpningen av det nasjonale minnestedet etter terroren i regjeringskvartalet og på Utøya lørdag Foto: Lise Åserud / NTB

Stoltenberg til stede

Det er staten som i sin tid bestilte minnesmerket, og staten var tungt representert på lørdagens åpning, med kronprins Haakon i spissen. I tillegg til statsminister Støre (Ap) og stortingspresident Masud Garakani var også en lang rekke statsråder på plass, deriblant utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), og kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Brenna var som kjent blant AUF-erne som overlevde angrepet på Utøya.

Nato-sjef og tidligere Ap-statsminister Jens Stoltenberg var også på plass under åpningen lørdag, i tillegg til Høyre-leder Erna Solberg.

Overlevende, etterlatte, frivillige og hjelpemannskaper var også invitert til åpningen. Artistene Daniel Kvammen og Eva Weel Skram står for musikalske innslag.

– Vi som nasjon trenger et minnested, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Han er lei seg for at det har tatt lang tid å få det på plass, men kaller resultatet verdig og symboltungt. Foto: Lise Åserud / NTB

Strid om plassering

Både AUF og Støttegruppen 22. juli har ventet lenge på å få et nasjonalt minnested å gå til. Arbeidet med å få det på plass har vært preget av en strid med naboene ved Utøykaia hvor minnestedet ligger. En del av naboene mener det vil være retraumatiserende å få minnesmerket så tett på og gikk rettens vei for å endre planene, men vant ikke fram.

Målet om å få minnestedet ferdig til tiårsmarkeringen i fjor ble ikke nådd.

Minnestedet består av 77 bronsesøyler – én for hver av de drepte 22. juli 2011, med navnet og alderen gravert inn. Foto: Lise Åserud / NTB
Det nasjonale minnestedet etter 22. juli-terroren åpner lørdag. Foto: Lise Åserud / NTB
På en plakett beskrives det som skjedde 22. juli, både på norsk og engelsk. Foto: Lise Åserud / NTB