Les også: Del 1: Klar seier til Grautneset i første runde
Del 3: På Grautneset forsvinner en tredel av energien ut i fjorden
Matavfall utgjør nesten halvparten av innholdet i bossdunkene, ifølge Årim.
Skal dette avfallet brennes hos Tafjord Kraftvarme på Grautneset? Eller skal hver enkelt husstand legge det i egen bossdunk, for at det skal lages biogass og biogjødsel? Det nærmeste anlegget er på Lillehammer.
Når biogassen er samlet opp, kan resten brukes som gjødsel.
– Biogjødsel er svært viktig for vurdering av miljønytten ved biogassproduksjon, sier forskningsleder Hanne Lerche Raadal ved Østfoldforskning.
– Biogjødselen inneholder viktige næringsstoffer – fosfor, nitrogen og kalium – som kan erstatte kunstgjødsel, sier hun.
Gruvedrift på fosfor gjøres i bare noen få land, først og fremst i Marokko og det okkuperte Vest-Sahara. Etter 2007 er prisen på fosfor flerdoblet.
Kan fosfor gjenvinnes også av aske fra forbrenningsanlegg?
Klar seier til Grautneset
Fosfor
I Sula har lokalpolitiker Svein Værnes argumentert tydelig i Sunnmørspostens debattspalte for å brenne avfallet, men han ser et mulig motargument:
– Det er først og fremst verdens minkende fosfortilgang som er argumentet for å nytte biorest som gjødsel, siden den inneholder fosfor som er nødvendig i vekstprosessen, skriver han.
Etter en lengre ringerunde, er det endelig tydelig svar å få, fra forsker Eva Brod ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på Ås.
– Dette er lett å svare på. Fosfor kan gjenvinnes fra aske. Forutsetningen er at matavfallet brennes alene, ikke sammen med annet avfall.
– Teknisk skal dette være mulig. Men det er ganske kostbart. Det vil sannsynligvis være samfunnsøkonomisk mer lønnsomt å produsere biogjødsel eller kompostere matavfallet. Da får vi i tillegg tilbakeført det organiske materialet til jorda, sier Eva Brod.
Uansett utelukker hun altså gjenvinning fra for eksempel Grautneset.
Men vil bøndene ha biogjødsel?
Gjødsel til bønder og folk flest
– Ja, sier Tommy Nesbakk, som jobber for Mjøsanlegget.
– Vi avsetter all den mengden vi produserer. De nærmeste bøndene får gjødsla gratis.
Og det tørre reststoffet blandes med hageavfall, sand og torv til ulike jordprodukter for salg, som erstatning for den omdiskuterte veksttorva som selges på hagesentrene.
Men finnes det bønder her på Nordvestlandet som ønsker å bruke biogjødsel?
– Flere bønder her i Ørsta-Volda-området er interessert, sier Petter Bjørdal i Volda og Ørsta Reinhaldsverk.
Etter at Rambøll i fjor leverte en rapport om dette, undersøker Bjørdal nå videre om det kan lønne seg med et anlegg for biogass og biogjødsel i Ørsta.
– Det er nødvendig med store jordbruksområder for å få lønnsomhet. I fylket har vi tre områder: Ørsta-Volda, Fræna og Surnadal, ifølge Bjørdal.
Uavgjort?
Etter to runder står det altså 1–1 mellom forbrenning og biogass-/biogjødsel.
Kanskje blir det flere runder, det avhenger også av hvilke innspill som kommer fra dere som leser avisa.
Og så finnes det minst ett alternativ: Å lage kompost av matavfallet selv. En godkjent varmkompostbinge gir dessuten rabatt på renovasjonsavgiften i flere kommuner – i Ålesund er det nesten halv pris.