Siviløkonom Kjell-Magne Rystad skrev på sin personlige blogg for en uke siden om «bompengeran[et] mellom Ålesund og Oslo». Her hadde han regnet seg fram til at en vanlig bilist med dieselbil vil måtte betale 464 kroner i bompenger én veg på strekningen. Enda dyrere er det for lastebiler, som må ut med 1.083 kroner. Dette er dyrere enn enkelte flybilletter, da man per dags dato kan få billetter fra Vigra til Gardermoen med Norwegian til 419 kroner. Sunnmørsposten har bekreftet at disse tallene stemmer.

Rystad mener at dette skader næringslivet og verdiskapingen i Møre og Romsdal, da eksportnæringen er avhengig av å få sendt varene sine sørover med lastebil.

– For firmaer som sender lastebiler opp og ned den strekningen hver dag er det jo klart at dette vil merkes i lengden, forteller han til Sunnmørsposten.

Titusener i bompenger

Hos Veøy Møre er bompenger allerede en stor belastning.

– Vi har mellom fem og ti biler som kjører den strekningen hver dag, begge veger, så det blir titusenvis av kroner hver dag bare i bompenger. Dette kommer i tillegg til bompenger andre steder i landet, så det er klart at det er en utfordring for oss i et så konkurranseutsatt marked, forteller administrerende direktør, Lars Elling Bjåstad.

– Vi er selvsagt glade for nye vegstrekninger med forbedret kvalitet og tidsbruk, men det er klart at det går ut over totaløkonomien, sier han.

Vil bli enda dyrere

Dagens bompengebelastning kan være høy, men den kan bli enda høyere, ifølge Rystad. Dette blant annet på grunn av bomringen som kommer som følge av Bypakken i Ålesund og nye E39/E136 mellom Breivika og Vestnes. Dette kan føre til at bompengeregningen til Oslo kan bli rundt 1.000 kroner én veg for personbiler, mens lastebiler kan måtte betale rundt 2.200 kroner.

– Nye E39/136 er jo ikke tenkt fullført før rundt 2032, vil ikke mange av de andre bomringene være borte innen den tid?

– Jo da, det kan hende. Det er derfor tallene er usikre. Det kan fort bli både mer eller mindre enn det jeg har regnet ut, sier Rystad og legger til at det også kan komme flere bomstasjoner i årene fremover i tillegg til at lokale politikere i Oslo er ganske aggressive når det gjelder bompenger.

Skremmende

Bjåstad mener at det er en skremmende utvikling.

– Jeg må ærlig si at jeg er skremt av det nivået som er presentert her. Slik den økonomiske situasjonen er i dag er jeg ikke sikker på om vi vil kunne klare å dekke inn dette, sier han.

– Kan det føre til at dere dropper enkelte ruter fordi det blir for dyrt?

– Ja, det er hele tiden en vurdering vi må ta. Hvis godsmengden i et område er marginal så må vi vurdere lønnsomheten i det. Dette kan føre til at regioner der vi i dag kjører daglig, kan ende opp med noen få turer i uka, eller nedleggelse av ruta, og det går ut over kvaliteten til kundene.

Det offentlige burde betale mer

Mye av pengene som kommer inn gjennom bompenger går til å betale ned lån til staten. Bjåstad mener at det offentlige heller burde ta en større del av kaka selv.

– Vi som bransje føler nok at en for stor del av kostnadene for nye veger blir veltet over på oss. Hadde fordelingen mellom offentlig og privat finansiering vært mer balansert, ville man høste goder tilbake til det offentlige i form av oppblomstring av distrikter, øysamfunn og næringsliv i større deler av landet.

Dyrere med Bypakken

Transportfirmaer betaler allerede mye i bompenger. Det vil bli enda mer når Bypakken kommer.

Hos Ålesund kommune vil bestemmelsene rundt bompenger bestemmes ut fra nasjonale regler.

– Endelig behandling av bypakken vil skje i bystyret 22. mars. Der vil blant annet komme et forslag til bompengeopplegg, forteller Liv Kjersti Finholt hos kommunen.

– Regjeringen vil så, på bakgrunn av dette, utarbeide en bompengeproposisjon, som skal bli vedtatt av Stortinget. Når denne er vedtatt, kan bompengeinnkrevingen starte. Den er planlagt 1. januar, 2020.

Statens vegvesen forteller i en epost at de forholder seg til det nasjonale regelverket, men at det er lokalpolitiske beslutninger som bestemmer hvorvidt man skal innføre bompenger eller ikke.

Vil ha annen finansieringsform

NAF mener nye vegprosjekter burde finansieres på andre måter enn med bompenger.

– Vi har lenge ønsket det heller ble satt opp et vegfinansieringsfond som kunne blitt finansiert med avkastninger på oljefondet eller fra bilavgiftene. Slik kan man bruke fellesskapets midler i stedet. Nye veger skaper mobilitet, som gir grunnlag for vekst og utvikling, sier Line Osfoss hos NAF.

De mener at mobilitet er viktig for å kunne skape vekst og utvikling.

– Enhver reise har en verdi i dag. Om man setter seg i bilen har man som regel en grunn til det, forteller Osfoss og legger til at bompenger kan være en begrensning på mobiliteten da færre vil benytte seg av nye veger med bompenger.

NAF ser poenget i å begrense biltrafikk i byene, men mener samtidig at man bør kunne kjøre bil på landsbygda.

– Vi oppfordrer til å bruke kollektivtransport i byene og til omlegging til nullutslippsbiler. Det er nødvendig for å nå miljømålene. Samtidig må man kunne bruke bilen på bygda der dette ikke er like enkelt. Bompenger er en mobilitetsbegrensning og det liker vi ikke.

foto
Kjell-Magne Rystad beskriver bompengekostnadene mellom Ålesund og Oslo som et «ran av bilistene». Foto: Privat
foto
Line Osfoss hos NAF mener vegprosjekter bør finansieres på andre måter enn ved bompenger. Foto: NAF