– Vi går alltid inn i en mekling i håp om å komme til en løsning. Men det er klart at vi forbereder oss på konflikt, sa Peggy Hessen Følsvik til NTB da LO brøt lønnsforhandlingene med NHO uka før påske.
Der var det ikke mulig å få noen framdrift, konstaterte hun. Dermed møter landets største arbeidstakerorganisasjon hos Riksmekleren fredag for å forsøke å bli enige med motparten NHO. Det samme gjør hovedorganisasjonen YS.
LO har varslet plassoppsigelse for 185.000 medlemmer, mens YS har gjort seg samme for drøyt 16.300 av sine. Hvilke bransjer og bedrifter som rammes i det første uttaket, blir kjent tirsdag klokka 16.
Streik fra søndag?
Meklingsfristen er midnatt natt til søndag, og dersom partene ikke blir enige, blir det streik fra søndag 16. april.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, det vil si at det kun forhandles om lønn. Det har ikke vært streik i et mellomoppgjør etter krigen.
Men årets oppgjør skjer i en spesiell tid: Prisveksten har vært rekordhøy, og lønningene har ikke klart å holde tritt. Fra 2015 til 2023 har reallønna samlet sett bare økt med 0,4 prosent, ifølge SSB. Ikke siden 1980-tallet har nordmenn hatt en like svak lønnsutvikling.
LO har gjort det klart at de ønsker et generelt tillegg som er høyere enn prisveksten, som i år er anslått til 4,9 prosent.
Viser til lokale oppgjør
Arbeidsgiverorganisasjonen NHO mener på sin side at lønna må tilpasses situasjonen i de ulike bedriftene, og at mer må overlates til de lokale lønnsoppgjør.
– For å styrke konkurransekraften og sikre folk jobber å gå til, må bedriftens lønnsevne ligge til grunn for lønnsoppgjøret. Den er ganske ulik, og det må vi ta hensyn til, sa NHO-leder Ole Erik Almlid etter at forhandlingene brøt sammen 30. mars.
LO krever også et lavlønnstillegg, slik de pleier, og en pott til likelønn.