– Det har vært mange reaksjoner på dette innlegget, forteller kompetansesjef Kariann Flovikholm i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Hun viser til en kronikk med hard kritisk skyts fra Lektorlaget i fylket der det kommer påstander om lovbrudd.

Kollegaen hennes, kompetanse- og næringsdirektør Erik Brekken forteller at

– Vi har jo faste møter med alle organisasjonene som er representert i videregående utdanning og fagskole i Møre og Romsdal.

Påstand om lovbrudd

Kronikken, fra fylkesleder Anette Lunheim, starter slik:

«De videregående skolene i Møre og Romsdal har opplevd store kutt de siste årene. I slike trange økonomiske tider er det oppsiktsvekkende hvor kreative man kan være med innsparingene.»

Hun fortsetter:

«Konsekvensene er overveldende da skolene raseres fra innsiden og opplæringsloven brytes. Det kan virke som at det viktigste pedagogiske prinsippet hos Møre og Romsdals fylkeskommune er økonomi?»

Flovikholm og Brekken bekrefter selvsagt at fylkeskommunen har måttet gjøre kutt for å spare penger. Men de mener kronikken likevel byr på urimelige påstander og oppkonstruerte sammenhenger.

Flovikholm bestrider at fylkeskommunen sparer penger ved å kutte i timene til elevene.

– Det er ikke sånn vi gjør innsparingene. Vi tar ikke vekk lærerne fra elevene. At vi har lærere i klasserommene våre er en kjerneoppgave og det vi prioriterer høyest.

Påpeker frihet i lærernes timeplan

I kronikken skriver Lunheim at «hvis jeg som norsklektor har to Vg3-klasser i norsk som utgjør en samlet prosent på 72, og én Vg2-klasse (24 %), tilsvarer dette 96 %. Jeg har da en teknisk undertid på 4 %. Dette inngår i en slags «vikarpott» og er den delen av undervisningsårsverket som rektor ikke klarer å planlegge.»

Lunheim argumenterer for at undertiden skal fylles med «meningsfylte undervisningsrelaterte oppgaver» og ikke vikartimer man blir bedt om å ta på sparket.

– Lærerne har et årsverk de skal fylle. Det er klart, når man får hundre prosent lønn skal man jobbe hundre prosent, kommenterer Flovikholm.

Brekken tilføyer:

– Poenget er at vi må forvalte de pengene vi rår over på en god, effektiv og fornuftig måte slik at elevene får så optimal læring som mulig.

Han forklarer at skolene reserverer de resterende prosentene til tidspunkt da det er behov. Brekken poengterer videre at lærere har relativt stor frihet til å styre egen hverdag.

De har cirka 43,5 arbeidstimer i uka.

– 29 timer i uka de skal være på skolen. Resten styrer de jo selv.

Avviser et læring undergraves

Videre imøtegår Brekken påstanden fra Lunheim om at «fast overtid skal unngås for enhver pris».

– Vi betalte ut for 81.000 overtidstimer i 2022. Det var 36 millioner kroner. Det er merarbeid for vikartimer og kompensasjon for korona.

På de videregående skolene i Møre og Romsdal jobber det litt over 1500 pedagoger, opplyser de. Det blir i så fall knappe 24.000 kroner utbetalt til hver i gjennomsnitt.

Ber om konkrete eksempler

Lunheim skriver også at «elever kan oppleve å få inn en ny lærer, og gjerne i avgangsfag kort tid før eksamen, kun for at arbeidsgiver skal spare penger. Hvis du dermed har lurt på hvorfor barnet ditt har fått en ny lærer rett før eksamen, så er dette årsaken»

– Vi kjenner ikke til noen eksempler der elevene har bytta lærer rett før eksamen. Da må hun i så fall komme med noen konkrete eksempler som vi kan undersøke og eventuelt rette opp, parerer Flovikholm.

Brekken vil si følgende avslutningsvis:

– Vi er veldig fornøyd med det som foregår i skolen i Møre og Romsdal. Vi har ingen grunn til å tro at det foregår noe systematisk for å undergrave verken læringa til elevene eller lærerne sin mulighet til å undervise.

Flovikholm og Brekken opplyser om at de hadde en lignende runde med lektorlaget i 2019, men at det siden har vært stille. De viser til at forbundene, deriblant Lektorlaget, har signert gjeldende tariffavtaler.