– All fare for kvikkleireskred kan ikke elimineres, og det er derfor et spørsmål om hvilket risikonivå samfunnet er villig til å akseptere når det gjelder slike skred, heter det i rapporten.

Den første delrapporten ble lagt fram i september 2021 og tok for seg årsakene til skredet som kostet ti mennesker livet i Gjerdrum i 2020.

Mandag la utvalget, ved leder Inge Ryan, fram den andre delrapporten som beskriver hvordan kvikkleirerisiko kan håndteres bedre.

Nasjonal handlingsplan

Flertallet i utvalget mener Norge bør ha en nullvisjon for dødsfall i kvikkleireskred. For å nå det målet anbefaler de en nasjonal handlingsplan.

Hovedkonklusjonene er å tydeliggjøre aktørenes ansvar, kartlegge kjente kvikkleiresoner og sikre eksisterende bebyggelse. I tillegg må det sørges for at ny utbygging skjer i tråd med kravene til sikkerhet. Erosjon og andre terrengendringer må overvåkes, og alle aktører med ansvar for forebygging må kjenne til faren for kvikkleireskred.

Skredet på Gjerdrum i 2020 kostet ti mennesker livet i. Foto: Stian Lysberg Solum Stian Lysberg Solum / NTB

– Lærdommen fra Gjerdrumskredet viser at skred kan krysse faresonegrenser, og at vurdering av skredsikkerhet ikke må begrenses av planområdet, men dekke skred som gjennom sine potensielle løsne- og utløpsområder kan ramme tiltaket, skriver utvalget i rapporten.

I den første delrapporten ble det slått fast at skredet i Gjerdrum skyldtes erosjon i Tistilbekken, nederst i Nystulia. I februar i år siktet politiet Gjerdrum kommune for manglende oppfølging av varsler i forkant av skredet.

Ny lov

Utvalget mener det i dag er får dårlig oversikt over risikoen for kvikkleireskred i Norge.

For å redusere denne risikoen er det grunnleggende at aktørene kjenner sitt ansvar, står det i rapporten. Utvalget anbefaler en ny naturskadesikringslov for å tydeliggjøre ansvaret.

De vil også innføre en egen plikt for grunneier til å varsle kommunen dersom det kan være fare for naturskade på eiendommen.

Primært mener utvalget at det er staten som har ansvaret for å sikre der det er «overhengende fare for naturskade.» Dette ansvaret anbefaler de å lovfeste.

I tillegg anbefaler de å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å få på plass flere sikringstiltak av bebyggelse.

– Dette er avgjørende for at man skal kunne forebygge kvikkleireskred, mener Gjerdrum-utvalget.