Ålesund gjør et forsøk på å bekjempe platanlønn, et svartelistet treslag som brer om seg overalt i by og bygd i Norge.
Det som ble innført til landet som prydtre for snart 300 år siden, fortrenger mange steder de opprinnelige planteartene.
– Platanlønn er som brunsneglen. Den sprer seg aggressivt i norsk natur, trives i vårt fuktige klima og er nesten umulig å bekjempe.
– Men vi kan ikke gi opp, sier Linda Fiskerstrand Sperre, landskapsingeniør i Ålesund kommune og utdannet planteviter.
Ringbarker for en sakte død
Kommunen har starta såkalt ringbarking av platanlønn på Husafjellet og friområdet i Nedregården i Spjelkavik.
Også på Borgundgavlen er kommunens folk i gang med å fjerne deler av barken og veden på trær.
– Vanlig flathogst med motorsag vil generere mange nye skudd fra stammen, og er ingen god løsning. Ringbarking skal forhindre at det skjer. Men treet dør saktere, vanligvis etter 3-5 år, forklarer Sperre.
Ved ringbarking får treet problem med å frakte vann og næring opp og ned, og tømmes etter hvert for krefter.
– Når treet er dødt, vil det bli felt og fraktet bort. Utenfor allmenn ferdsel vil trær bli stående og råtne. Dette for å bli levested for insekter og dyr, øke biologisk mangfold og bli matfat for fugler, sier Sperre.
Knappe midler til bekjempelse
Avdeling for veg, anlegg og park bruker av sine egne knappe midler til prosjektet – som i tillegg støttes med 50.000 kroner i «restmidler» fra staten.
Alt arbeid skjer på friarealer som kommunen selv eier.
– I disse områdene opplever vi at det blir dumpet mye hageavfall, noe som er ulovlig. Dette bidrar til spredning av uønskede plantearter i norsk natur, sier Sperre.
Hun tror at klima, stans med beitedyr og tettere utplanting av fremmede arter er hovedgrunner til at platanlønn eksploderer i utbredelse.
Og det hjelper heller ikke at ressursene til å bekjempe problemet er små.
Ifølge Artsdatabanken har man ikke funnet noen praktisk anvendelse for platanlønn (utenom som prydtre), og den blir ikke avvirket eller bekjempet i særlig grad.
Hjorten beiter ikke på treet, noe som gir platanlønn en fordel i forhold til naturlige treslag som alm og ask. Bladverket skaper skygge og ligger om våren som et tett dekke på bakken. Begge deler påvirker andre arter negativt. Det naturlige viltvoksende lønnetreet i Norge, arten spisslønn, ansees derimot ikke som aggressiv og et problem for naturen.
Stjeler lys og plass
Ifølge Sperre skaper platanlønn helst monokulturer og mer mørke på skogbunnen enn andre arter.
– Langs tur- og gangstier der platanlønn er fjernet, vil folk oppleve at det blir mye lysere og lettere, sier hun.
Ålesund kommune har gitt informasjon til beboere i områder der ringbarkingen pågår.
