– Vi hadde vel ikke trengt å kjøre saka til bystyret, men siden tidligere rektor ga uttrykk for at han mente avgjørelsen var så viktig at han ville ha den forankra der, gjør vi det, sier FAU-medlem Cecilie Schei Kaljic.

Rådmannen: Vil avvise saka

Sunnmørsposten har tidligere skrevet at rådmannens innstilling til vedtak er å avvise saka nå. Dette begrunnes med at det vil kreve vesentlig administrativ kapasitet både å utarbeide rammer for prosjektet så vel som å evaluere effekten av det - en kapasitet sammenslåinga til storkommune også spiser av. Saka foreslås i stedet tatt opp igjen etter at nye Ålesund kommune er etablert, med andre ord tidligst etter 1. januar 2020.

Soleklart ja i FAU

Slik FAU ved Spjelkavik barneskole ser det, er det kort oppsummert mange minuser med lekser, mens plussene er vanskelige å dokumentere.

– Når det gjelder minusene tyder forskning for eksempel på at barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn vil ha det bedre med mindre eller ingen lekser, enn med mye lekser. Videre vet man at barn som ikke har fått gjort lekser ofte vegrer for å gå på skolen, sier FAU-medlemmet.

– Vi var fire i FAU som alt i skoleåret 2015/16 fikk i oppgave å utrede dette med leksefri, noe vi gjorde etter beste evne. Blant anna har vi sett til Haramsøy skole undervegs, som initiert av skolen selv og med ønsker til grunn om at lærerne skulle ha full kontroll på det pedagogiske, men også at elevenes psykiske helse skulle ivaretas på best mulig måte, endte vi ut med leksefri skole, fortsetter hun.

Det de fire fant la de så fram for resten av FAU-medlemmene i forkant av et møte - og ba dem sette seg inn i saka sjøle. Under avstemminga som fulgte stemte 25 av de 27 medlemmene for leksefri, mens to stemte mot.

– For dem som er interessert i å lese seg opp på temaet anbefaler jeg publiseringer av Odd Harald Valdermo - professor eremitus ved Universitetet i Tromsø. Han er ikke nødvendigvis mot lekser, men har, til tross for omfattende litteraturgjennomgang, ikke klart å finne holdepunkt for mye brukte påstander som at man gjør barn en bjørnetjeneste ved å droppe lekser, eller at barn lærer mest av repetering, sier Schei Kaljic.

– Ikke nødvendigvis dyrt

Leksefri skole trenger for øvrig ikke nødvendigvis å være dyrt, påpeker FAU-medlemmet videre.

– Undervegs har vi som nevnt sett på hvordan andre med leksefri skole gjør det, og selv om dette varierer noe, er det for eksempel vanlig at en ikke tilfører ekstra timer fra 1.-4. trinn. Fra 5. til 10. snakker en derimot om 1-2 timer ekstra i uka, men ved blant anna å bruke den leksehjelpstida de fleste skoler har, frigis en del ressurser, sier hun.

– Til slutt vil jeg gjerne si at det lenge har vært tabu å snakke om lekser som noe vanskelig. Sånn er det nok for mange fremdeles, likevel har ting begynt å skje, sier Schei Kaljic - og sikter til at en nasjonal underskriftskampanje mot hjemmelekser nylig blei overlevert Kunnskapsdepartementet med over 24.000 underskrifter.

Fellesforslag får trolig flertall

Det ligger ellers trolig an til at Spjelkavik barneskole ikke trenger å vente lenger enn i vel et år før de får prøve ut ordninga med leksefri skole. I bystyret torsdag vil det nemlig bli lagt fram et fellesforslag fra koalisjonen - Ap, SV, KrF og MDG, der det heter at bystyret i utgangspunktet er positive til et prøveprosjekt med leksefri, og at det derfor settes ned ei arbeidsgruppe med ulike representanter.

– Gruppa skal gjennomgå leksebegrepet og se på erfaringer fra andre. Målet er å lage felles rammer for lekser i kommunen. Gruppa skal også vurdere alternative måter å gjennomføre et prøveprosjekt ved en skole i Ålesund, økonomiske og administrative konsekvenser ved alternativene, og hvilke effekter man ønsker å evaluere, heter det blant anna.

Arbeidet skal være ferdig våren 2019, slik at et prøveprosjekt kan gjennomføres samme høst.

FaU-Medlem: Cecilie Schei Kaljic. Foto: Privat Foto: Privat