– Vi har hatt rekorder i fleng siste åra, både innen villfisk og oppdrett, konstaterer Finn-Arne Egeness og Kolbjørn Giskeødegård som følger dette markedet nøye.

De er begge bosatt i Ålesund og arbeider med sjømatanalyse i Nordea. Giskeødegård arbeider i Nordea Markets og følger de børsnoterte aksjeselskapene. Egeness arbeider i Nordea Bank og arbeider inn mot kredittavdelingen i banken.

Laks og torsk

Leverandører både av villfisk og laks sliter med å øke produksjonen for å dekke etterspørselen. Hittil i år har det vært rekordeksport av sjømat målt i verdi. Ifølge Norsk Sjømatråd er det eksportert sjømat for hele 40,25 milliarder kroner, en økning på fire prosent sammenlignet med i fjor.

Den sterke verdiveksten blir forklart med at folk betaler mer for varene, godt hjulpet av svak norsk krone.

Laks og torsk er de viktigste artene i norsk sjømatnæring.

– Etterspørselen etter både laks og villfisk øker stadig. Vi ser en langsiktig trend med etterspørsel etter sunne alternativ, sier Egeness. Siste dagene har det vært fokus på rekordhøy eksportverdi av sjømat generelt og laks spesielt, men også et sterkt prisfall på laks i spotmarkedet siste uke i mai og tidlig i juni.

– Prisene vil svinge, men over tid har vi sett at det er entydig oppadgående, seier Giskeødegård.

Dobla laksepris

Tall for mai måned viser at det ble eksportert nesten 68.000 tonn fersk hel laks til en snittpris på knapt 74 kroner per kilo.

Giskeødegård har sett på prisutviklingen i et litt lengre perspektiv. «Normalprisen» for laks i perioden 2007 til 2012 var på rundt 30 kroner per kilo. Prisnivået sist årene har ligget på rundt 60 kroner per kilo.

– Prisen har altså doblet seg på få år, og hovedårsaken er at produksjonsveksten i Norge og andre land er for lav til å holde tritt med den sterke etterspørselsveksten, både i etablerte markeder som EU og USA, men også fra en sterkt økende middelklasse, blant annet i Kina og Sørøst-Asia, sier Giskeødegård, overbevist om fortsatt vekst:

– Den globale middelklassen vil øke med en milliard mennesker innen 2030. En del av pengene de får vil de bruke til mat med høgere verdi. Et typisk eksempel er sjømat. Det handler for øvrig ikke bare om antall hoder, men også om helse. Forbrukerne blir anbefalt av myndighetene å spise mindre kjøtt og mer av blant annet sjømat. Også etterspørselen etter torsk er økende.

– Verdien av torskeeksporten har økt til tross for kvotenedgang. Det antyder økt etterspørsel, sier Egeness.

Ringvirkninger

Mange aktører på Nordvestlandet nyter godt av de gode tidene for sjømatnæringa. De som har tjent mest er oppdretterne og fiskebåtrederne, ifølge de to analytikerne.

De registrerer at det ikke er mange lokalt eide lakseselskap igjen på Sunnmøre, men aktiviteten gir store ringvirkninger:

– Vi ser at vi siste årene har mista hovedkontorfunksjon i flere selskap. Ledelsen sitter andre steder, men bedriftene består, sier Egeness.

Oppdrettsselskapet Marine Harvest har regionkontor i Ålesund, og de to analytikerne mener det er positivt at de beholder fagmiljøet i regionen.

De peker også på en kreativitet i næringa som gir god vekst. Lokale underleverandører rykker inn for å hjelpe blant annet med system for å bekjempe lakselus og utvikling av landbaserte anlegg, for å øke den delen av laksens levetid som den er i ferskvann. Slik kan de bidra til å gjøre det mulig å øke produksjonen ytterligere.