Publikum lot seg begeistre av hennes forrykende forelesning på Innotowns første dag.

Professoren fra Uppsala universitet (som for øvrig trådte sine barnesko i Lofoten), tok tilhørende inn på ulike områder der nanoteknologien kan løse mange av dagens problemer fram mot 2050.

– Lenge nok til at det er gjennomførbart, og kort nok til at mange av oss kan få oppleve det. – Og, som hun understreket flere ganger, – jeg er optimist med tanke på framtida.

Demografisk skifte

– Vi må håndtere det demografiske skiftet. I Japan og i noen europeiske land vil 40 prosent av befolkningen være 60 år eller eldre i 2050.

Folk er kanskje ikke klar over det, men vi har allerede nådd toppen når det gjelder antall barn. Det vil ikke bli flere barn på jorda enn de 1,9 milliardene barn som finnes i dag. Befolkningen blir eldre, sa Strømme som absolutt tror det er mulig å finne måter å få framtidas 80- åringer til å ha kropper som 30–40-åringer.

– Det er ikke sikkert at det skjer i 2050. Men det er målet.

Det mest kontroversielle utsagnet er at nanoteknologi kan hjelpe kroppen til å gro reservedeler som erstatter ødelagt vev.

Gullgruve for diagnose

Nanoprofessoren tegnet også et veldig optimistisk framtidsbilde med tanke på kreftbehandling. Hun viste hvordan man med dagens metoder kan brenne opp kreftceller med gullkorn og laser.

Det er lenge siden forskerne første gang oppdaget at kroppen har masse informasjon i sine egne nanoobjekter: Exosomes. Alle celler spytter ut Exosomesene som kan fortelle om du har kreft eller ei. Det kan skje ved at du tar en spyttprøve en gang i året. IBM har utviklet en ny teknologi der en kan oppdage kreften før en tumor har oppstått. Flere selskaper er i ferd med å utvikle exosomesdiagnose for tidlig kreftdiagnostisering. Snart vil vi ha det her i Skandinavia, og kanskje vi har det hjemme. Så kan du starte behandlingen før du blir sjuk. Behandlingen er lett og sjansen for å overleve er nesten 100 prosent, og det koster ikke mye. Nanoteknologi handler om materialer og vi har materialer i alt rundt oss.

Cellulose istedenfor plast

Strømme er også opptatt av at om vi fortsetter som nå vil vi i 2050 ha mer plast enn fisk i havet. Men nanoforskerne har allerede funnet en bærekraftig metode for innpakning.

– Den finnes i cellulose – i tre, i alger, i noen bakterier. Man kan lett gjøre det transparent i emballasje. Snart utvikler man også sårhelende materiale av det. Og det er lett å skape antibakterielt materiale. En lager også batteri av cellulose.

Bygde opp igjen kjevebeinet

Kan vi lage instruktive materialer som kan bli injisert så kroppen skjønner hva den skal produsere? Ja, det kan vi i framtiden, sa Strømme og viste bilde fra en tannlege som hadde lagt inn slikt nanomateriale i et hull i en pasients kjevebein. Et halvt år senere hadde pasienten bygd opp sitt eget kjevebein. Lignende prosesser er brukt på hjerte og hjerne.

Man har også testet ut på folk som er lammet som kan gå igjen. En fjerner det skadde området og nerven over og under området vokser ut igjen. Mennesker som før var lam fra livet og ned begynte å gå igjen og fikk tilbake blærekontroll.

Kjersti Vister er ny daglig leder etter Dag Lausund. Sistnevnte fortsetter som ansvarlig for innholdet i InnoTown. Foto: Marius Simensen
– Ingen vil snakke med en levende annonsør, vi trenger å vite hvordan ord påvirker folk rundt oss, sa professor Jonah Berger, som vet det meste om hvorfor ting går viralt. Foto: Marius Simensen
Årets InnoTown har installasjoner fulle av ballonger. Både i lokalet og på enkelte av vertinnene. Foto: Marius Simensen