– Norsk økonomi er inne i en høykonjunktur, til tross for urolige omstendigheter. Den økonomiske veksten er sterk, sysselsettingen er høy, og arbeidsledigheten er lav. Bedriftene melder om økende mangel på arbeidskraft, og lønns- og prisveksten tiltar, skriver Finansdepartementet i pressemeldingen med noen av hovedstørrelsene i revidert nasjonalbudsjett.

Oljepengebruken anslås til 352,2 milliarder kroner i år. Det er om lag 30 milliarder kroner mindre enn før revidert budsjett, men fortsatt nesten 30 milliarder kroner høyere enn anslaget i regjeringens tilleggsproposisjon fra i fjor høst, ifølge departementet.

Regjeringen legger seg dermed rett under handlingsregelen og tar ut 2,9 prosent av oljefondets verdi.

Til tross for økt oljepengebruk, målt mot statsbudsjettet som be vedtatt i fjor høst, anslår departementet at budsjettet har en svakt nedkjølende effekt på økonomien. Regjeringen har ved flere anledninger signalisert at det er behov for å stramme inn, så ikke økonomien overopphetes og renta skyter i været.

– Den store trusselen er renta, og vi kan ikke la være å si det. Renta er spøkelset, og så må man ikke gjøre «humbug»-grep som får renta opp, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han snakket om revidert budsjett i Politisk kvarter på NRK torsdag morgen.

Bekymret for oljeavhengighet

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 er bekymret for at regjeringen henter mer penger fra «sparebøssa».

– Det er penger som går til å dekke økte kostnader som strøm og landbruk. Det er den bekymringen jeg har, at man gjør seg veldig avhengig av mye oljepengebruk, og at det brukes til å dekke opp for inflasjon heller enn å brukes til investeringer for økt produktivitet, sier hun til NTB.

Dagens oljepengebruk kan ikke vare, mener NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

– Dette er blant annet penger som går til strømstøtte til husholdninger og penger til mottak av flyktninger. Så dette er penger inn i økonomien. Og det er penger inn i en økonomi som allerede er på eller over kokepunktet, sier han.

Økonomene NTB har sakket med, synes uansett enige om at budsjettet ikke kommer til å virke rente- eller prisdrivende. Anslagene er på linje med det Norges Bank legger til grunn for pengepolitikken og renteplanen i år. Sentralbanken trenger ikke bekymre seg, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.

– Budsjettet bidrar ikke til å øke renta. Vi har fortsatt et stort sysselsettingspotensial i Norge, og partene i arbeidslivet har god kontroll på lønnsveksten. Vi landet på et lønnsoppgjør som er veldig moderat fordi vi ønsker at den økonomiske veksten skal gi sysselsetting og ikke inflasjon, sier han til NTB.

Dekker inn økte utgifter

– Det aller viktigste er trygghet, og derfor har vi gjort noen prioriteringer; forsvar, politi og matberedskap, sa Vedum på Politisk kvarter.

Til sammen har regjeringen fått store utgiftsposter på bordet siden statsbudsjettet ble vedtatt. Rundt 60 milliarder kroner skal fordeles blant annet på Ukraina-relaterte formål, strømstøtte til befolkningen og forskjellige koronatiltak. Den økte oljepengebruken finansierer rundt halvparten av disse utgiftene, mens regjeringen har kuttet på andre områder for å dekke inn den andre halvdelen.

Blant annet blir det nye regjeringskvartalet mindre enn planlagt, slik en rekke medier meldte onsdag.

Trolig kan statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) også lene seg tungt på økte kraftinntekter og økt skatteinngang, blant annet knyttet til gjeninnhentingen av økonomien etter pandemien. Denne uka ble det dessuten klart at statens direkte inntekter fra petroleumsvirksomheten økte med 87 milliarder kroner i første kvartal alene.

Lavere vekst og ledighet

Brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge er anslått å øke med 3,6 prosent i år. Det er høyere enn den gjennomsnittlige årsveksten de siste ti årene, men likevel 0,2 prosent lavere enn hva som ble anslått i statsbudsjettet for inneværende år.

Den registrerte arbeidsledigheten – anslått til 1,8 prosent i år – har ikke vært lavere siden før finanskrisen i 2008 og ventes å holde seg lav fremover, ifølge Finansdepartementet. AKU-ledigheten, som er den Statistisk sentralbyrå (SSB) måler, anslås å ligge på 3,3 prosent for året som helhet – opp 0,2 prosentpoeng fra anslagene i statsbudsjettet.

Høyre er bekymret for at oljepengebruken vil legge press på renta. Finanspolitiske talsperson Tina Bru understreker at hun må vente til hun har sett hele budsjettet for å konkludere. Men hun viser til økonomer som mener oljepengebruken regjeringen legger opp til, kan være for høy.

– Det er det som er Høyres store bekymring: At vi ikke klarer å holde igjen fra politikernes side, og at vi setter et ytterligere press som gjør at renta går opp mer enn det vi vet den skal, sier Bru til NTB.

Fremskrittspartiet er bekymret for om budsjettet er stramt nok.

– Hovedtallene viser at det er ventet fremdeles vekst i økonomien og ekstremt lav arbeidsledighet. I den situasjonen velger regjeringen å øke oljepengebruken med ytterligere 30 milliarder kroner. Det kan presse prisene og gi seg utslag i økt rente, sier finanspolitisk talsmann Hans Andreas Limi.