Ifølge NHOs kompetansebarometer for 2017 melder bedriftene i Møre og Romsdal nå om et udekka kompetansebehov på over 60 prosent.
– Behovet for arbeidskraft er større enn det det har vært de siste åra. Det kan tyde på at vi ser en ny vekst i en del næringer, sier Torill Ytreberg, regiondirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon.
350 bedrifter har svart på undersøkelsen i vårt fylke.
– Går bra i de fleste næringer
–Tilbakemeldingene til oss er at det går bra innenfor de aller fleste næringer her, unntatt maritim sektor som fortsatt har veldig tøffe tak, sier Ytreberg.
Samtidig har det vært mye omstilling, noe som gjør at en del bedrifter trenger ny kompetanse.
– Det kan dette også være en indikator på, sier hun..
Ingeniører og fagarbeidere
– Det er først og fremst fagarbeidere, personer med fagskoleutdanning og ingeniører det etterspørres etter, sier hun.
Over halvparten av bedriftene som er spurt i Møre og Romsdal melder at de trenger ingeniører og tekniske fag. Dette er høyest av alle fylkene.
Tekniske fag
Nasjonalt er det håndverkere som står øverst på lista når NHOs medlemsbedrifter skal forutse kompetansebehovet sitt i framtida. Over halvparten harbehov for personer med yrkesfag eller fagskoleutdanning innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, ifølge barometeret.
Blant yrkesfagene er det teknikk og industriell produksjon, bygg og anleggsteknikk og elektrofag som rangeres høyest.
Når det gjelder ingeniører, rangeres maskin-, elektro- og byggingeniører høyt. Det er også behov for ingeniører innen data og prosess, ifølge NHO.
– Studenter skremmes bort
Regiondirektøren advarer mot at unge lar seg skremme bort fra studier.
– Når det blir mye negativ omtale på en del bransjer virker det ofte inn på søkertalla. Det så vi for eksempel på Nordmøre, der søkinga til petroleumsfag gikk dramatisk ned. Det er uheldig, for vi vet at ting snur og bedrer seg. Da er bedriftene avhengig av kompetanse. , sier Ytreberg.
Tiltak
NHO ønsker seg flere tiltak for å få flere til å velge «rett» utdanning.
– Det er viktig at de som går yrkesfag får lærlingplass, sier Ytreberg, som også mener lærlingtilskuddet bør økes.
I tillegg slår hun et slag for å få tilbake flere praktiske fag tidlig på skolen, som hun mener har forsvunnet.
Regiondirektøren oppfordrer skoler og utdanningsinstitusjoner til å ha tettere kontakt med næringslivet.
– Ofte er det ungdommenes interesser som styrer hvilke utdanninger som blir oppretta, men det har ingen hensikt å lure ungdommen til å ta utdanning der det ikke er jobber, sier hun.