Det skriver styrelederne Alf Daniel Moen (Helse Nord-Trøndelag) og styreleder Milian Myraunet (St. Olavs Hospital) i et leserinnlegg.
De viser til store avisoppslag om gullavtaler i Helse Midt-Norge, og er opptatt av etikken rundt sluttavtalene i helsesektoren.
- Styreledere blir konfrontert med avtaler som er «inngått av andre styreledere» og deres handlingsrom synes å være begrenset til avtaletekster og juridiske problemstillinger, skriver Moen og Myraaunet.
Selv om det ikke nevnes navn i leserinnlegget, er det tydelig at den krasse kritikken går i retning avgått helsedirektør Astrid Eidsvik - og andre direktører som har gått av i Helse Midt-Norge.
Lønnspakken bryter med statens retningslinjer
Flere gullavtaler i Helse Midt
Moen og Myraunet mener det bør være like regler og rettigheter i alle organisasjoner, spesielt i offentlige, og påpeker at sjukehusdirektørene i dag har en årslønn som ligger på linje med de best betalte rådmenn.
«Lønnsforskjellene i helsesektoren er da heller ikke urimelige sammenlignet med andre offentlige sektorer i Norge», skriver de, og mener at sjukehusdirektørene ikke kan sammenligne sine vilkår med ledere i lignende private virksomheter.
I Nord-Trøndelag og ved St. Olavs har sjukehusdirektørene ordinære arbeidsavtaler uten bestemmelser om etterlønn. Ifølge de to styrelederne er det ved unormal avslutning av direktørenes arbeidsforhold at uheldige beslutninger tas. Arbeidsmiljøloven gir vern mot usaklig oppsigelse, men direktørene har gjerne en bindende forhåndsavtale hvor de fraskriver seg oppsigelsesvernet. Derfor kan arbeidsgiver be lederen om å slutte, hevder styrelederne.
Kompensasjonen er etterlønn som beskrives i arbeidsavtalen. Her er statens retningslinjer for lederlønn retningsgivende. Reglene gir rom for skjønn på begge sider av forhandlingsbordet, både ved ansettelse og oppsigelsen.
«Det er i utgangspunktet bra. Unormal avgang må håndteres individuelt fordi det er ulike forutsetninger som ligger til grunn . Både styreleder og direktør må utvise ansvar og anvende skjønn – ikke bare juss når situasjonen oppstår. Retningslinjene sier at etterlønna bør reduseres dersom lederen får arbeidsinntekter i avtalt etterlønnstid. Det blir derfor ganske urimelig at direktører «forhandler» om betingelser ut over sluttavtalen, både når de selv skriver oppsigelsesbrevet og når de får det «på grått papir». Det er ikke bare styrelederen som må bruke skjønnet. Etisk skjønn må også utøves av avgåtte direktører».
Moan og Myraunet påpeker mulighetene for å legge mer vekt på etikk enn juss i sluttavtaledrøftinger.
«Det finnes fortsatt en mulighet til å si ifra seg avtaler som juridisk sett kan gi rett til «dobbel lønn». Retten er kun en juridisk rett!», står det i leserinnlegget.
Les også: Hele leserinnlegget fra styrelederne
Gullavtalene i Midt-Norge
Mediene har den siste tiden ettergått tidligere helsedirektør Astrid Eidsviks gullavtale. Eidsvik får etterlønn i 18 måneder (2,5 millioner, journ. anm.) uten avkortning fra Helse Møre og Romsdal.
Nils Hermann Eriksson (nå overlege) beholder direktørlønn helt til han blir pensjonist. Helse Midt-Norge har forpliktet seg til å dekke differansen som totalt har en verdi på 4,7 millioner kroner.
Trond M. Andersen fikk ett års etterlønn da han sluttet som administrerende direktør. Her er avkortningen inntekt fra annen arbeidsgiver i fast stilling, men ikke inntekter utenom dette, som statens retningslinjer også anbefaler avkortning på.
Les også: Flere gullavtaler i Helse Midt