Det kan imidlertid elevene ved linja 4SS ved Ålesund videregående skole. Det er en variant av service og samferdsel, hvor elevene får fagbrev og studiekompetanse i ett på fire år. Helt fra de starter studieløpet, er de lærlinger i en bedrift de selv velger.
– Elevene går glipp av undervisningstimer på grunn av arbeid. Det betyr at de må lese mye selv. Derfor er dette en tøff linje. Noen steder i Norge kaller de det for topplinja, for du må ha gode karakter for å komme inn og gode studievaner. Det første halvåret er gjerne det jeg kaller ei modningstid, sier kontaktlærer Henrik Mogensen.
Flere gjør som Roseli når de søker på videgående. Det er ikke bare heldig, ifølge opptakskontoret
Mogensen begynte å jobbe som lærer etter å ha arbeidet i næringslivet. Han anser seg mer som en coach enn som en lærer.
– Mange tror at dette er en avslapningslinje, der man kan jobbe i stedet for å gå på skole. Men tvert imot. Du må gjøre begge deler.
Tett klassemiljø
Det er bare 12 elever i hver klasse. Det gir lærerne mulighet for tett oppfølging - og bidrar til et godt klassemiljø.
– Vi er alle veldig nære og trygge på hverandre. Det tok omtrent fem minutter før vi begynte å bråke første skoledag. Det er som om vi har gått på skole sammen i årevis, sier Vabei Chaimi Choo.
– Det er ikke som i større klasser, hvor det gjerne danner seg flere gjenger i en klasse. Her er vi en gjeng, sier Sebastian Myrstad Schjelderup.
Nesten samtlige av elevene forteller at de ønsket en praktisk tilnærming til det teoretiske, og avbrekk fra dagene på skolebenken når de valgte hva de skulle gå på videregående.
– Jeg valgte denne linja fordi jeg var skolelei, og ville ikke gå vanlig studiespesialisering. Jeg ønsket meg en blanding mellom det praktiske og det teoretiske, for å ha knagger å henge stoffet på, forteller Embla Johanne Klokk Brunstad.
Skal du følge hjertet eller hodet når du velger studier? Ellen (23) gjorde det siste – og angret
– Småkapitalist
Dette er det fjerde året løpet til linja går. Det første og andre året er eleven to dager på jobb, og de siste to årene er de tre dager på jobb.
Resten av skoleuka brukes på teori og lesing.
– Det har vært artig. Du er på jobb, også kjenner du deg klar for en ny dag med teori. Du blir ikke sittende like mye i ro, sier Sebastian.
(saka fortsetter under )
Alle elevene har tatt på seg arbeidsuniformene sine i anledning intervjuet. De jobber i bedrifter som G-Sport, Bygggern, Kitchn og Møre Trafo.
– Mange av elevene har begynt å tjene penger som ekstrahjelper og lignende. Bendik begynte å jobbe på Elkjøp allerede i sommer, og han er den som bruker mest penger i kantina på skolen. Han er litt sånn småkapitalist, sier Mogensen spøkefullt.
– Jeg bruker å si at han må være forsiktig så han ikke glemmer at han skal studere også.
Praktisk tilnærming
Som en del av undervisningen drar elevene for eksempel til bysentrum med notatblokk for å se på vindusutstillinger og hvordan bedrifter markedsfører seg.
– Så vurderer vi det ut fra teorien vi har lært. Vi går litt undercover, sier elevene og ler.
– Vi er mer vår egen sjef, og får være selvstendige. Vi lener oss ikke bare på læreren, men gjør mye selv.
Elevene medgir at studieløpet kan være tøft til tider, men at avbrekkene på jobb gjør skolehverdagen lettere.
– Det er hovedsakelig når prøvene hoper seg opp at det blir tøft. Men det har vært greit hittil, sier Sebastian.
– Hvorfor ta både fagbrev og studiekompetanse?
– Fordi du er mye mer attraktiv på arbeidsmarkedet med fagbrev. Det g jør at du blir kalt inn på intervju. Også kan du jo studere videre om du vil.
– Hva er det beste med linja?
– Det må være jobben. At du får tjene penger og møte nye folk.
Bratt læringskurve
Lisa Marie Reistad jobber hos Sparebanken Møre, hvor hun er lærling. Hun er fjerde års-elev, og skal snart ta fagbrev i salgsfaget.
– Jeg syntes det virket spennende å være utplassert i bank, så jeg valgte det bevisst. Og det har det vært en interessant bransje å få innblikk i, forteller hun.
– I starten lurte de litt på hva de skulle sette en 15-åring til. Jeg kunne jo ikke gå rett inn for å svare på telefoner. Så jeg opprettet for eksempel kontoer, tok inn posten og lignende. Etter hvert kunne jeg begynte med kundeservice på telefon, selv om jeg syntes det var skummelt i starten. Men det gikk veldig fint.
Hun svarer på spørsmål som kundene måtte lure på chat, epost og telefon. I dag behandler hun det aller meste, bortsett fra lån og forsikring. Hun har også jobbet i banken på sommerne og som vikar ellers.
– Læringskurva gikk rett opp. Denne linja er en helt unik mulighet til å komme seg inn i arbeidslivet. Det er ikke så mange som kan si at de er 20 år og har jobbet i bank i fire år. Det er bra å ha studert, men arbeidsgivere ser jo også på arbeidserfaring. Så det er veldig kjekt. Og jeg trives godt med å jobbe i tillegg til skole.
– Har du tenkt å studere etter du er ferdig med løpet?
– Jeg har tenkt til å ta videre utdanning, men jeg vet ikke om jeg gjør det med en gang. Det er så mange muligheter, sier Lisa.