I sin tale sammenlignet Putin styrkene i Ukraina med de sovjetiske soldatene som kjempet mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.

Seiersdagen er det russiske navnet på dagen der seieren over Nazi-Tyskland feires.

I forkant hadde vestlige eksperter spekulert på om Putin ville bruke dagen til å varsle opptrapping i Ukraina eller en annen type kursendring i konflikten – eller erklære delvis seier. Men noen slike nyheter kom ikke.

– Var nødvendig

I stedet gjentok den russiske presidenten sine påstander om at USA, Vesten og Nato har skylden for konflikten. Han hevdet at Russland sto overfor en uakseptabel trussel i Ukraina og at «spesialoperasjonen» der er nødvendig for å avverge trusselen.

Videre påsto han at Vesten forberedte en invasjon av russiske landområder, med henvisning til Krim-halvøya.

Russland tok kontroll over den ukrainske halvøya i 2014. Putin hevdet at Ukraina planla en gjenerobring av området, med vestlig støtte.

Han sa at Nato hadde skapt en spent situasjon ved Russlands grenser.

– De ønsket ikke å lytte til Russland, de hadde andre planer, framholdt Putin i talen.

– Kjemper for fedrelandet

Stilt overfor situasjonen i Ukraina var det nødvendig å gå til aksjon, påsto Putin. Han fastholdt at beslutningen var rett.

– Dere kjemper for fedrelandet og dets framtid, sa presidenten direkte rettet til de russiske soldatene i Ukraina.

Talen ble holdt i forbindelse med en stor militærparade under markeringen av seiersdagen. Flere tusen soldater og et stort antall militærkjøretøy deltok. Interkontinentale atomraketter ble også vist fram.

I tillegg skulle 77 kampfly og helikoptre ha deltatt, men dette ble avlyst. Putins talsmann Dmitrij Peskov viste til været da han oppga at planene var endret, ifølge nyhetsbyrået Tass.

Bilder fra Moskva viser at været mandag var lettskyet.

Støre: – Ikke sannferdig

Myndigheter i vestlige land mener Putin presenterer et virkelighetsbilde som er fullstendig feilaktig.

– Historien om et planlagt Nato-angrep på Krim faller på sin egen urimelighet, og hans begrunnelse for krigføringen er ikke sannferdig, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Ifølge Støre var det klare eksempler på historieforfalskning i den russiske presidentens tale.

Nupi-forsker Julie Wilhelmsen mener Putin har endret sin retorikk om Ukraina-krigen. Han snakker mindre om ukrainske nynazister, og mer om USA og Natos rolle i konflikten.

– Han har gjort et skifte og gått bort fra retorikken om at Ukraina er et nazistisk land som må de-nazifiseres, sier Wilhelmsen til NTB.

Stilte krav

I stedet framholder Putin nå at kampen egentlig står mellom Russland og Vesten, ifølge Nupi-forskeren.

I en årrekke har Putin klaget over utvidelsene av forsvarsalliansen Nato. I forkant av invasjonen kom han med en lang liste sikkerhetspolitiske krav rettet til USA og Nato. Et av kravene var at Ukraina aldri må bli medlem av Nato.

Wilhelmsen sier den russiske retorikken har endret seg samtidig som USA snakker mer åpent om et ønske om å svekke Russland. Parallelt med dette er den vestlige våpenstøtten til Ukraina trappet opp.

I mandagens tale sa Putin at det er viktig å gjøre alt for å unngå at verden igjen rammes av global krig. Tross den ramsalte kritikken av Vesten valgte han å rose de vestlige soldatene som kjempet under andre verdenskrig, ifølge The Guardian.

Ventet flere løgner

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg advarte i forkant av talen om at Putin ville bruke den til å spre flere løgner om Nato.

I et intervju med den tyske visa Die Welt , som ble publisert mandag, sa Stoltenberg at Putin burde bruke seiersdagen til å avslutte krigen i Ukraina umiddelbart.

Den svenske russlandforskeren Gudrun Persson frykter talen bærer bud om en langvarig konflikt. Hun sier til nyhetsbyrået TT at Putin ikke kom med noen store overraskelser på seiersdagen.

– Det er en stadig voksende kløft – og han legger all skyld på Vesten, sier Persson.

Hun påpeker at Russland denne gangen ikke inviterte utenlandske gjester til feiringen av seiersdagen. Det kan peke i retning av økende russisk isolasjon fra omverdenen.