Det er regjeringspartiene og SV blitt enige om.

– Det mener vi er et viktig bidrag til en veldig utsatt gruppe i den tiden vi lever i nå. Det er særlig viktig med tanke på jule- og nyttårsfeiring, sier Arbeiderpartiets Frode Jacobsen til NTB.

Køer fra matutdeling gjør inntrykk

De mange historiene om voksende køer ved matutdeling og folk som sliter med høye strømregninger har gjort inntrykk, bekrefter Senterpartiets Kjerstin Wøyen Funderud.

– Dette alene løser ikke alle utfordringer folk står i, men vi mener det er et godt bidrag, sier hun.

– Det har vært stor oppmerksomhet om at mange har det vanskelig nå med å få pengene til å strekke til før jul. Dette gjør vi for å styrke økonomien på kort sikt slik at de som har aller minst, skal få en god jul, legger hun til.

Når 50.000 mottakere

Det er i forbindelse med justeringen av statsbudsjettet for 2022 (nysaldering) at partiene har funnet rom for å gi en ekstra håndsrekning. Ap, Sp og SV har satt av 100 millioner kroner til formålet.

Det er 50.000 sosialhjelpsmottakere og 30.000 barn som vil kunne få en ekstra utbetaling.

SVs Cato Ellingsen sier partiene tar på alvor at de som har minst, sliter mest.

– Dette er ikke store penger, nødvendigvis, men det er helt konkrete penger til helt konkrete folk. Det bidrar til en litt bedre avslutning på året, sier

Beskjed til kommunene

Om pengene kommer på konto før jul, er litt vanskelig å si. Det er kommunene og Nav som står for gjennomføringen.

– Jeg er sikker på at de som skal gjøre dette, har fått med seg hva som er Stortingets klare ønske. Intensjonen er så tydelig som den kan få blitt. Jeg regner med at både kommunene og Nav gjør alt som står i deres makt for å få pengene ut så raskt som mulig, sier Jacobsen.

Rødt: Trenger kraftigere tiltak

Rødt har tidligere foreslått å gi en slik utbetaling til sosialhjelpsmottakerne.

– Dette er en start å glede seg over før jul, men fortsatt bare et minimumstiltak. Det trengs mye kraftigere tiltak både før jul og på sikt for å hjelpe folk som sliter med den brutale pris- og forskjellskrisa, sier Marie Sneve Martinussen i Rødt.