Endringene foreslås for å imøtekomme flyktningstrømmen fra Ukraina og ble lagt fram på en pressekonferanse fredag.

Det ventes at det vil komme et stort antall barn samtidig, og flere av disse kan ha behov for hjelp fra barnevernet. Regjeringen foreslår derfor en rekke midlertidige endringer i barnevernloven.

– Barn på flukt er en svært sårbar gruppe, og særlig barn som flykter uten omsorgspersoner. Vi må ha et godt system som ivaretar dem, og som er fleksibelt nok til å gi alle dem som kommer, et godt tilbud, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Barn kan bosettes i private hjem

Derfor foreslås det at Bufetat kan bosette barn som kommer uten foreldre, i private hjem istedenfor på omsorgssentre. Særlig for små barn kan dette være en god løsning, mener Toppe.

Det åpnes også for at statsforvalteren selv skal vurdere hvor mange tilsyn de skal ha ved omsorgssentre per år. For det kommunale barnevernet foreslås enkelte unntak fra kravene til antall oppfølgings- og tilsynsbesøk og tidsfrister.

De foreløpige endringene i barnevernloven skal gjelde fram til 1. juli 2023.

Fjernet to forslag

Forslagene har vært på høring, noe som førte til at to av dem ble fjernet.

Departementet foreslo opprinnelig å gi unntak fra kravet om at fosterforeldre må ha gjennomført nødvendig opplæring før barnet flytter inn. I stedet skal departementet se på om opplæringen kan gjennomføres raskere.

Regjeringen går også bort fra forslaget om å fjerne plikten til å fatte vedtak om hvordan barnet skal følges opp på omsorgssenter eller tiden de bor i private hjem. Det foreslås i stedet utvidet frist til å fatte vedtak.

Utvidet frist for skoletilbud

Etter dagens regler skal barn som kommer til Norge, gis et fullverdig tilbud om opplæring innen én måned. Dette utvides nå til tre måneder.

– Dette skal gjøre det mulig for kommunene å ta imot flere flyktninger på en gang. Kommunene har likevel fortsatt plikt til å gi et tilbud så raskt som mulig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Hun understreker at det skal være høy terskel for å bruke så mye som tre måneder på å få på plass et tilbud. Regjeringen foreslår også at fristen kan forlenges ytterligere dersom det kommer svært mange barn fra Ukraina.

Enklere å skaffe boliger

Det åpnes også for å gjøre om hytter til boliger for å huse ukrainske flyktninger. Kommuner kan også gjøre unntak fra plan- og bygningsloven for å bygge nye permanente boliger raskere.

Regjeringen ønsker også å innføre midlertidige lovendringer for at helsetjenesten skal klare å håndtere det store antallet flyktninger som ventes.

I tillegg utvides ordningen med kollektiv beskyttelse for ukrainske flyktninger til også å omfatte ukrainere som oppholdt seg i Norge før 24. februar.

UDI tror det kommer færre flyktninger

Utlendingsdirektoratet (UDI) har nå nedjustert anslaget over hvor mange ukrainske flyktninger som kan komme til Norge. Myndighetene planlegger for 60.000 ukrainske flyktninger, men trolig kommer det færre enn dette, sa direktør Frode Forfang.

– Men jeg vil understreke at det er stor usikkerhet knyttet til den typen tall. Ting kan endre seg, og det ser uansett ut til at denne krigen vil vare en stund, sa han.

Så langt er 15.000 ukrainske flyktninger registrert.