– Hvis arbeidsgiver har mistanke mot arbeidstaker bør man ta opp saka på bakgrunn av mistanken. Kameraovervåking er ikke et bevisarkiv som er tilgjengelig for å bekrefte mistanke om at de ansatte ikke gjør jobben sin. Da er dialogen med den ansatte viktig, sier avdelingsdirektør Helge Veum i Datatilsynet til Sunnmørsposten.

BAKGRUNN: «Berit» ble overvåket på jobb

Strenge regler

Han understreker at det er særlig strenge regler for bruk av kameraovervåking på arbeidsplasser.

– Formålet for bruk av sikkerhetskamera er å ivareta liv, helse og forebygging av straffbare handlinger, sier Veum, som vil være forsiktig med å gå inn i denne enkeltsaken.

Likevel er han tydelig på at man ikke kan overvåke ansatte for å se om de gjør jobben sin, eller evner å gjøre den.

– Det er nær sagt motsatt av grunnen til at kameraene er på plass i utgangspunktet, sier han.

Kan gi gebyr

– Mulige konsekvenser for brudd på dette er erstatning for brudd på personopplysningsloven, og Datatilsynet har egne overtredelsesgebyr. Vi bruker dette i saker som går på ulovlig behandling av personopplysninger. Det kan være publisering som ikke skulle vært gjennomført, bruk av kamera og urettmessig innsyn i ansattes e-post og filområder, sier avdelingsdirektøren.

Får en del henvendelser

Disse sakene går på overvåking, logging av arbeidsinnsats og innsyn i eposter og filområder.

Datatilsynet hadde også saker med spørsmål rundt bruk av GPS-sporing av ansatte.

– Arbeidslivet er et sted hvor personvernet er i stort press. Arbeidsgivere skal drive sikkert og effektivt, samtidig som de ansatte har behov for integritetsvern. Vi ser at dette blir utfordret, særlig ved bruk av informasjon som blir registrert digitalt, sier Veum.