Godtemplar-lokalet i Ålesund har gjennom 100 år vært et viktig sentrum for kulturell og samfunnsbyggende virksomhet her i byen, særlig tilknyttet avholdssak, organisasjonsarbeid og sunne fritidsaktiviteter for voksne, ungdommer og barn.
– Se på disse nedslitte murtrappene. De sier litt om den meget store aktiviteten som har foregått her, sier Torgeir Melsæter, og kikker ned i framgangen som snor seg gjennom de fire etasjene, øst mot Arbeideren.
Historikeren fra Ålesund er godt i gang med å skrive bok om «Godtemplar’n» og er en av dem som skal bidra under søndagens forestilling, arrangert av Aalesund Historielag
Da åpnes nemlig dørene til nok et sentralt historisk kulturhus i Ålesund. Her får du historien til Godtemplarnes Hus servert i ord og bilder, drama og musikk.
Hundrevis av medlemmer
Historien starter på 1800-tallet, med de store problemene som oppsto rundt alkoholmisbruket i Ålesund og ellers i Norge.
– Drikken fløt så sterkt at den skjemte folkelivet og førte til store samfunnsproblemer. På slutten av 1870-tallet slo totalavholdsbevegelsen rot i Ålesund, forteller Melsæter.
Fra USA spredte IOGT/Godtemplar-ordenen seg til resten av verden. Ideen var totalavhold, og å arbeide for at folk skulle få et bedre liv uten alkohol. Kulturelt og etisk opplysningsarbeid var viktig, samt fred og brorskap mellom mennesker.
I 1880 ble den første IOGT-losjen, «Brodersind», opprettet i Ålesund, og det kom raskt flere til. Losjene drev viktig nødarbeid, og fikk stor innflytelse på drikkeskikkene i by og bygd. Snart ble det en skam å vise seg offentlig berusa.
– I 1916 ble i tillegg Godtemplarungdomslaget Symra stiftet, med fast møtedag lørdagskveldene. Så kom Søsterforeningen, Godtemplarkoret Solglimt og barnelosjen Haabets Hær. Ingen andre foreningshus i Ålesund kunne vise til en slik aktivitet. De ulike losjene hadde hver sine faste ukedager, og hadde samlet flere hundre medlemmer, sier Melsæter.
Ritualene
Godtemplarordenen var organisert i losjer, med ritualer, seremonier og symboler.
Blant annet måtte medlemmene ha passord for å komme inn, og man avga ed til losjen. I Independent Order of Good Templars (IOGT) var det viktig å fremheve at de var gode og ikke dårlige medlemmer, altså «god templar».
– Den høytidelige ordensformen var et effektivt middel for å holde folk borte fra drukkenskapen, en måte å få medlemmene til å føle at de var del av et fellesskap, slik at det ikke skulle være så lett å droppe ut. Blant sine brødre og søstre fant man styrke og mot, sammen.
– Men mens en orden som for eksempel Frimurerlosjen, der du må være mann og bli spesielt invitert av noen som kjenner deg, var IOGT åpen for alle. Barn, unge og gamle, kvinner og menn, fattige og rike, såkalt vellykkede og dem som hadde falt igjennom i samfunnet.
– At kvinner var velkomne skal ha vært en viktig grunn til at IOGT fikk så stor utbredelse, verden over, sier Melsæter.
Louise Langhaug Hansen fra Ålesund var rundt 16 år da hun ble med til Godtemplarn for første gang. Det var i 1956.
– Ritualene, det at møtene var bygd opp på en spesiell måte, det likte jeg veldig godt. Det var ikke jålete, det var stilig. Og det fikk folk til å fortsette å gå dit, sier Hansen, som har vært med hele vegen og i dag er leder i husstyret i Godtemplarnes Hus.
Politiker-opplæring
I 10 år, fra 1965 til 1975, hadde hun og mannen vaktmesterleilighet i huset.
– Da var det jeg som hadde ansvar for vasking og rydding i forbindelse med aktivitetene i huset, og de var ikke få.
Det var ikke bare fiffen i byen som vanket der, snarere tvert imot.
– Og det var enormt sosialt, vi kjente alle og hadde mye moro. Positivitet er det ordet jeg forbinder mest med Godtemplarnes Hus. Blant annet husker jeg godt en veldig morsom kveld og natt der vi hadde besøk av biskop Norderval og sirkusdirektør Arnardo. De to var kompiser, og hadde mange gode historier på lager, sier Louise.
Aktivitetene Godtemplarordenen organiserte i Ålesund ble satt pris på, forteller Melsæter.
Gerd Flatmark (89) var 13 år da hun ble med.
– Besteforeldrene mine var med på å starte Losje Godthaab, så det lå jo i korta. Men jeg har ikke angra en dag, selv om en livsstil som totalavholden kunne by på utfordringer. I losjen traff vi andre ungdommer, jeg traff mannen min der, det var jo reine ekteskapsbyrået. Jeg var glad i å synge, var med i revyer og ikke minst koret Solglimt, som vi reiste rundt med, blant annet til samlinger i Oslo, Skien og Gjøvik, og til verdenslosjesamlinger i Lausanne og Amsterdam.
– På den tida var det lett å få medlemmer, det var mye agitasjon og edruskapssaken sto sterkt. Avholdshjemmet hadde vanlige møter mens vi hadde ritualer, men alle kjente alle og vi slo sammen korene kan jeg huske. Og så fikk du viktig opplæring i møteledelse, sier Flatmark, som har vært aktiv i styre og stell og fortsatt går på ukentlige møter i IOGT-huset.
Godtemplarbevegelsen gjorde medlemmene godt skikket til å delta i politisk virksomhet.
– Fra 1916 til utpå 30-tallet ble mange avholdsmenn ordførere og varaordførere i Ålesund, deriblant Anton Alvestad, som også ble stortingsmann. Han uttalte at losjen hadde vært hans beste skole, forteller Melsæter.
Både Ap og Venstre var godt representert i losjene. Ålesunderen Grethe W. Bjørlo (85), sentral lokal- og fylkespolitiker for Ap i ei årrekke, startet karrieren i IOGT.
– I losjen lærte vi å forlange ordet i forsamlinger, ta verv og skrive og referere protokoller, styrearbeid, møteledelse og organisasjonskunnskap. I losjen traff jeg mannen min, som også var politiker, og han overtalte meg til å engasjere meg, forteller Bjørlo, som var spesielt engasjert i helse- og ruspolitikk og fortsatt går på møter i IOGT.
Vil lage museum
Stiftelsen Godtemplarungdomslaget Symra, som i dag eier huset, har kapital etter salget av Fjellstua. Men det er bare overskuddet fra stiftelsen som kan brukes, så det er ikke mye penger å rutte med.
– Dette er et jugendstilhus som trenger sårt til oppussing, og vi trenger alle tilgjengelige midler.
– Men vi har fortsatt enkelte foreninger som bruker huset i tillegg til godtemplarene, filatelistklubben blant annet, og Ålesund Kameraklubb. I tillegg har vi andre leietakere, arrangementer og selskapeligheter. Vi har tre saler med videoprosjektorer, så huset egner seg godt til å holde foredrag blant annet. Eller til små konserter for kor og musikkgrupper.
– Det hadde vært flott å få til et Godtemplarmuseum i huset. Og tenk om man på sikt kunne fått liv i den legendariske Godtemplarkafeen igjen. Men det er et stykke opp og fram, smiler Melsæter.