Det har vært en av de råeste dagene, sier Anja Solevågseide (38) og plasserer seg i den svarte skinnsofaen til eiendomsutvikler Kaj B. Westre. Hun var egentlig på veg til gründerdagen på NTNU da vi kapret henne. Vi er tilbake i sjuende etasje på Idungården.
Sammen med to blad Giskeødegård i Momentium og Westre hadde hun dagen før sluppet nyheten om å gjøre den litt slitte, gamle bygningen om til et moderne innovasjonshus, åpent 24/7 og med kafé i underetasjen med løfte om frokost og lang åpningstid. Slike hus er vanlig mange andre steder i verden, blant annet også flere i Oslo.
– Gråt da jeg leste lederen
– Jeg har fått enormt med positive tilbakemeldinger!
– Fra media?
– Der også, jeg gråt da jeg leste lederen i Sunnmørsposten i dag, men også fra mange andre.
Hun fisker fram mobilen og finner fram meldingen fra en som studerer i utlandet: «Nå gleder jeg meg til å komme hjem til et pulserende Ålesund. Dette gleder jeg meg til!»
Det kulerunde, brune blikket stråler intenst:
– Dette engasjementet til folk. Det er ikke vi som lager innovasjonshus, men hva det betyr for alle folka som flytter inn i huset, understreker hun.
– Er du et følelsesmenneske?
– Ja, jeg er nok det. Av og til føler jeg også på ting som ikke er der. Da trenger du venner som kakker deg litt i hodet og sier dette er bare noe du tenker.
– Alle er nødt til å være seg sjøl. Som på pressekonferansen i går. Jeg fikk det rådet å ikke tenke så mye på hvordan og hva jeg skulle si, men bare være meg sjøl.
Sunnmørsposten noterer for egen del at det fungerte jo veldig bra. Denne dama ser ut til å ha det som skal til, pluss masse entusiasme og energi.
Anja ler litt:
– Jeg er sykt sjølkritisk, samtidig som jeg er så impulsiv.
– Jeg tror det er bra å være sjølkritisk, det holder deg på bakken. Men av og til tar det kanskje overhånd i forhold til hva du bruker energi på.
Folkelig og inkluderende
– Hun har et brennende engasjement. Utrolig energisk og fin. Veldig inkluderende. Folkelig. Klarer å omgås alle. Rund og fin personlighet. Anja er veldig til stede. Hun ser deg inn i øynene og fordøyer det du sier, sier en som har jobbet sammen med henne tidligere.
Den nette skikkelsen i sofaen lytter oppmerksomt, blir dørgende stille et sekund eller to når vi lister opp hva andre har sagt om henne.
– Utrolig fint. Jeg blir rørt. Jeg er ikke så vant til personlige tilbakemeldinger.
Blåruss på Vika
Kan hende fikk hun det fra foreldrene. Anja vokste opp sammen med foreldrene og sin seks år yngre søster i Leirvågdalen på Sunde i Sula kommune. Der bodde hun til hun flytta til byen som 21-åring.
Faren er Asbjørn Solevågseide, som solgte seg ut av Optimar til tyske Haniel. Herfra kommer nok 25 prosent av investeringene i Pir Cowork. Mamma Jeanne Rafteseth Solevågseide har i alle år drevet frisørsalong på Sunde.
– Jeg var blåruss på Vika. Ei uke inn i forkurset til ingeniørutdanninga på Høgskolen i Ålesund traff jeg på ei i korridoren som hadde begynt på markedsføring. Det hørtes mye mer gøy ut og hellet var at de akkurat hadde ledig plass, forteller Anja.
Etter to års studier (det var før bachelor og mastersystemet) begynte hun å jobbe i Sparebanken Møre.
Tok vare på medarbeiderne
– Min første arbeidsplass var et kjempestort, nytt miljø der mange unge jobbet sammen. Jeg var der i seks år. Hovedsakelig som internasjonal betalingsformidler. I siste perioden som valutamegler.
Det var superspennende å få opplæring i en strukturert organisasjon som hele tiden hadde fokus på å utvikle og ta vare på medarbeiderne, forteller Anja.
Hun tok et halvt år til på høgskolen, samt et halvår med finansstudier ved London Metropolitan University parallelt med bankjobben. 25 år gammel hadde hun sin bachelor i internasjonal markedsføring.
Etter et par år var det på tide å finne på noe annet. Anja sa opp jobben og begynte på lærerstudiet ved Høgskulen i Volda med tanke på å undervise.
– Dårlig timing, smiler Anja; – på samme tid ble jeg gravid.
Da Jenny ble født, slo hun fra seg lærerstudiet. Hun begynte å jobbe igjen. Denne gangen i Ship Equip.
– For meg som kom fra et trygt bankmiljø var det kjempespennende å komme til en gründervirksomhet med skyhøye ambisjoner, forteller hun.
Fikk drømmejobben
Så kom drømmejobben i Ålesund golfklubb.
– Slik er det med meg. Det skjer selv om det egentlig ikke passer inn. Jeg hadde akkurat fått meg ny jobb i Ship Equip da Ålesund golfklubb lyste ut stillingen som daglig leder, i første omgang som et halvt års engasjement.
De visste ikke helt hvilken retning de ville gå. Det var intet hinder for min del. Jeg tenkte, OK, om jeg står uten jobb om et halvt år fikser jeg det. Det er en grunnholdning jeg har fått hjemmefra.
Anja ble i Ålesund Golfklubb i seks år.
– Jeg følte meg veldig heia fram der. På et tidspunkt var Ålesund golfklubb det største idrettslaget i Møre og Romsdal. Fusjonen mellom Ålesund og Moa golfklubber førte til at vi fikk 1800 medlemmer i en periode der det var en person ansatt: meg, bortsett fra et fantastisk team som stelte golfbana og et vanvittig engasjement blant frivillige.
Idretten har det i seg.
Ledet kvinneprosjekt
Så ble hun hentet som leder for kvinnesatsinga i Golfforbundet, et særdeles mannsdominert forbund der en av fire golfspillere var kvinne og med bare åtte prosent ledere på kvinnesida.
– Dette var ikke noe golfforbundet var stolt av. Derfor opprettet de en stilling for å gjøre noe med situasjonen.
– Det var krevende å skulle fronte et slikt likestillingsprosjekt. Jeg måtte gå noen runder med meg sjøl før jeg sa ja. Måtte sette meg inn i ting.
– Jeg var kanskje litt ignorant på området, selv om jeg alltid hadde heiet på kvinner. Jeg måtte innse at jeg også sjøl hadde medvirket til at stereotypiene fikk fortsette å leve. Jeg var liksom ikke typisk kvinnesakskvinne. Det syntes de var veldig positivt for å håndtere prosjektet. Dette var ikke ei oppgave for damegruppa. Det ble et kjempeprosjekt.
Pendlet til Oslo
Anja jobbet mye ved hovedkontoret i Oslo samtidig som at dattera gikk på Åse skole. Det er bare de to som bor sammen.
– Hvordan klarte du å kombinere pendlingen?
– Jenny har en fantastisk far som er minst like god far som jeg er mor. Jeg hadde en fleksibel jobb. Når hun var med pappaen sin, var jeg i Oslo.
– Jeg har jobbet hele tiden uten at jeg har følt det har gått på bekostning av oss.
– Det var herlig å høre en hjertefølt kommentar fra henne her for leden: «Mamma du får til alt du gjør. Det vil jeg også når jeg blir stor.» Det gir en grunninspirasjon som rører langt inn i sjelen, sier Anja.
– Det er en superviktig del av oppdragelsen å gi barna sjøltillit og en god sjølfølelse slik at en får til det en vil, og ikke tenke på begrensninger, men heller hvordan en kan få det til.
– Det ble dessverre altfor kort tid i det kvinneprosjektet, sier Anja.
– Verdens kuleste jobb
I fjor høst ble hun hentet inn til å lede det nystartede IT-nettverket Next Digital i Ålesund.
Hun hadde nettopp sluttet å pendle til Oslo da sjansen igjen bød seg.
– Det er alltid dårlig timing. Men du må satse likevel, sier Anja.
Hun hadde møte med Ante Giskeødegård og Lars Berg Giskeødegård i Momentium. Coworking og innovasjonshus var noe de hadde tenkt på lenge. Det var full klaff i kjemien med en gang. De fant ut at dette må vi bare gjøre.
– Det er ikke ofte jeg og faderen har møte, tilføyer Anja. Men han ble med på investorsiden. Det gikk ikke mange dagene før hun hadde sagt opp jobben i Next Digital.
Til å begynne med jobbet de med tanke på en helt annen og mindre lokasjon, loddet stemninga og snakket med tilsvarende miljø mange andre steder. De oppdaget at Kaj B. Westre, eier av Idungården, hadde de samme tankene.
– En ting er den personlige reisa. Jeg er blitt veldig glad i å være med å lede og utvikle potensial. Jeg elsker når folk «gøtser på» og realiserer drømmene sine. Dette er selvfølgelig verdens kuleste jobb, sier Anja.
Hun tror det i framtiden blir en helt annen måte å lede på enn tilfellet er med «blåruss-styrte» virksomheter som bare ser på tall og måleparametre.
– Dette er jo bare historiske data som sier fint lite om hva som skjer framover. Nå skjer endringene i et sinnssykt tempo, påpeker hun.
– Anja har vanvittig vinnervilje og hater å tape. Mye vilje og temperament. Kanalisert godt må det bli bra, er tilbakemeldingen fra en annen som kjenner henne godt.
– Hun er en frisk sparringpartner som snakker rett fra levra, samtidig som hun er flink til å ordlegge seg.
– Anja er en ledertype tiden er moden for, konkluderer en som har jobbet sammen med henne.
Det må jo bare bli hole-in-one.