– Å reise med Hurtigruten er noe man bare må oppleve en gang i livet, sier svenske Anna Hofvendahl, på aller første hurtigrutetur, i følge med mann og barn.

Ifølge Anna er Hurtigruten noe «alle» i Sverige kjenner til og ønsker å oppleve. Samtidig er det mange som ikke vet så mye om den, sier hun.

Anna fylte 40 år i juli, på dagen etter Hurtigrutens egen 125-årsdag. Hun fikk reisen i gave av mannen sin. Sammen med barna på 12, 10 og 4 år reiser paret fra Bergen til Trondheim, og har bilen med om bord.

Idet «Vesterålen» seiler innover Geirangerfjorden i et fantastisk sommervær, er familien fra Skåne overveldet av det vestlandsnaturen og hurtigruta har å by på.

– Det er som et eventyr og nesten vanskelig å ta inn over seg. En fantastisk opplevelse som slår alle våre forventninger, sier familien fra Skåne, mens de passerer fossefall, ørnesvinger og fjellgårder på den varmeste Geiranger-dagen i juli. Tidenes sommervær med temperaturer på 25–30 grader skulle vise å holde seg hele vegen opp til Kirkenes – noe som er helt spesielt og historisk i seg selv.

Den første hurtigruta

Den 2. juli 1893 fikk dampskipet «Vesteraalen» æren av å seile den første Hurtigruten fra Trondheim til Hammerfest. Ved roret sto kaptein Richard With, kjent som Hurtigrutens far. Skipsføreren og handelsmannen starta sitt eget rederi, Vesteraalen Damskipsselskap, som i konkurranse med de etablerte selskapene vant kampen om den nye ekspressruta.

I begynnelsen var det ni anløpssteder. En stund var «Vesteraalen» det eneste skipet på den værharde ruta. Om sommeren gikk de ukentlige seilingene til Hammerfest, og så mellom Trondheim og Tromsø resten av året

En kystens arbeidshest

Hurtigruten, nå formelt kystruten Bergen–Kirkenes, anløper i dag 34 havner. En rundtur Bergen–Kirkenes–Bergen tar i underkant av 11 døgn. Undervegs langs det som er verdens nest lengste kystlinje, passeres over 100 fjorder og 1.000 fjell. Skipsleia går gjennom trange sund, inn i fjorder og forbi holmer og skjær. Men også over åpnere farvann der bølgene kan bli 20 meter høye.

35 år gamle «Vesterålen» er ett av de minst og eldste skipene i Hurtigruten, og det tredje som bærer navn etter øydistriktet nord om Lofoten. Dagens utgave ble bygget ved Kaarbøs mekaniske verksted i Harstad og er eneste gjenværende av de såkalte mellomgenerasjonsskipene som fortsatt er i hurtigrutetrafikk. I 1988 ble skipet bygget om for å øke passasjerkapasiteten. Senere er skipet blitt renovert. I motsetning til sine to søsken kom «Vesterålen» seg gjennom fusjoneringen i 2006 – som smeltet rederiene OVDS og TFDS sammen til Hurtigruten ASA – uten å bli solgt. Dermed kunne «Vesterålen» tøffe videre som en pålitelig kystens arbeidshest – selv i en tid da kystruta er i stor endring og modernisering.

«Vesterålen» er sertifisert for 560 passasjerer, og har 316 køyeplasser. Mannskapet om bord teller 50 kvinner og menn, som går tre uker på og tre uker av.

På turen fra Ålesund i slutten av juli var det om lag 300 passasjerer om bord. En del av dem var med på hele turen fra Bergen til Kirkenes – også kjent som verdens vakreste sjøreise.

– Verdens vakreste arbeidsplass

– Hurtigruten er også den vakreste arbeidsplassen i verden, sier Steinar Olsen, leder for 27 ansatte i hotellavdelingen om bord.

Etter til sammen ti år på andre og større hurtigruteskip, trives hotellsjefen særdeles godt om bord på vesle «Vesterålen».

På Hurtigruten er ingen arbeidsdager like – og utenfor skifter inntrykk, landskap og været nesten konstant.

Selv om «Vesterålen» er pusset opp i lyse farger, er fortsatt mye av det «gammeldagse» preget bevart. En stor kunstsamling, klassisk interiør og utstilte modeller av gamle hurtigruteskip bidrar til en nostalgisk atmosfære.

Skipet har panoramasalong, restaurant, kafé, butikk og bar. I tillegg til salonger akter og baug, treningsrom, konferansefasiliteter og lekerom.

– Jeg har sterke følelser for denne båten. Man blir glad i den. Det merker vi også at passasjerene blir, sier Steinar Olsen. Siden han begynte å jobbe på hurtigruta for 16 år siden, har mye endret seg.

Etter fusjonen i 2006 kom satsingen «Hunting the Light» – markedsføring av vinterturisme med nordlysgaranti. Det har gitt resultater. I dag er hurtigruta en svært populær opplevelsesreise også i vinterhalvåret. Passasjertallene er gode og pengene strømmer inn til de nå i hovedsak utenlandske eierne – med norske Petter Stordalen og Trygve Hegnar på mindre aksjeposter.

I tillegg til å være populær blant turister fra hele verden, står hurtigruta også for daglig frakt av gods, post og lokale passasjerer.

Tatt på senga av tv-suksess

I 2011 viste NRK tv-sendingen «Hurtigruten minutt for minutt», noe som skapte enorm oppmerksomhet. Over 2,6 millioner nordmenn var innom og så på den 134 timer lange direktesendingen på NRK 2 – og bestillingene haglet inn hos Hurtigruten.

– Den tv-suksessen tok oss litt på senga. Vi var nok ikke helt klare til å utnytte den markedsmessige effekten, sier Steinar Olsen.

I dag er tilbudene om bord godt tilpasset passasjerer som vil lære mer om Hurtigruten.

– Vi er blitt flinkere til å gi av oss selv og til å presentere ting bra. Det er mange tilbud om utflukter på land, og om bord kan passasjerene få høre kapteinen, maskinsjefen og andre fra mannskapet fortelle om livet på et «working ship», sier Olsen.

Stadig flere yngre mennesker reiser med hurtigruta. Flere barnefamilier og unge voksne har tatt gjennomsnittsalderen til passasjerene nedover, til dagens 65 år.

Bevertningen om bord har også gjennomgått endringer. God mat og drikke er en viktig del av totalopplevelsen. Hurtigruten har eget lokalmatkonsept. Det aller meste av maten som serveres, kommer fra lokale matprodusenter over hele Norge – de fleste langs kysten.

Eksempelvis serveres det fra Sunnmøre både klippfisk fra Jakob Dybvik, spekemat fra Tind Spekevarer på Stranda og lam fra Ole Ringdal på Hellesylt.

På skipene er det også egne spesialkokker, som lager mat for allergikere, vegetarianere og veganer.

– Det er høyt tempo, men det går ikke an å bli lei av å arbeide i slike omgivelser. Vi får jobbe med fantastiske råvarer, hyggelige kolleger og gjester fra hele verden. I tillegg er det orden på alt av sikkerhet og andre ting om bord, forteller Kenneth Reece, spesialkokk på «Vesterålen». Han er selv fra Dalarna i Sverige og begynte på Hurtigruten etter å ha jobbet på hoteller i Bangkok og Hong Kong.

På skipet kan du kjøpe fullpensjon, enkeltmåltider – eller ei cola i den døgnåpne kafeen, riktignok til 47 kroner flaska.

– Uvurderlig for kysten

Hurtigruten er ikke bare en livslinje langs kysten og eventyrreise for turister. Den skaper også milliardverdier for mange små og store kystsamfunn på land, i form av varer og tjenester.

– Å starte arbeidsdagen ved hurtigrutekaia gir inntekter. Det er mange passasjerer som vil se seg omkring når de får litt tid i land. Til forskjell fra før, er det nå fullt av turister på båtene året rundt, noe som er fantastisk, smiler drosjesjåfør Knut Terje Harjo i TrønderTaxi i Trondheim.

Han synes selv det er blitt litt dyrt å reise med hurtigruta. Like fullt kostet han nylig på seg en tur fra Ålesund til Trondheim, for å feire sin egen 60-årsdag.

– Jeg feiret også 18-årsdagen min på hurtigruta, forteller Harjo.

Når de store cruisebåtene må droppe anløp og flytrafikken lammes i dårlig vær, er hurtigruta til å stole på.

– Den er siste skanse. Når alt annet står, så går hurtigruta, sier Harjo.

– Hurtigruta har uvurderlig betydning for kysten. Dens posisjon er helt enestående. Skulle den forsvinne, så ville kyststedene blitt forandret totalt, sier Dagfinn Bakke (84).

Den anerkjente maleren, avistegneren og illustratøren, opprinnelig fra Lødingen i Nordland, har levd tett på hurtigruta gjennom livet. I dag bor og arbeider han i Svolvær. Bakke har selv utsmykket to av hurtigruteskipene med sin kunst. Den mangeårige avistegneren for Lofotoposten – og tegneren bak alle Oluf-bøkene til Arthur Arntzen – kjenner den nordnorske folkesjela særdeles godt.

– Hurtigruta betyr veldig mye – ikke bare for Nord-Norge, men for nasjonen. Vi føler stolthet og har et slags personlig eiendomsforhold til den, sier Bakke.

Han håper hurtigruta fortsetter etter samme mønster som i dag, som en viktig befrakter med daglige anløp i alle havnene.

– Og så håper jeg at kunst og utsmykning om bord også i årene fremover kan representere kystkulturen på en god måte, sier han.

Feirer jubileum med plastkutt

Miljøhensyn får stadig større fokus i det som i dag ikke bare er ei kystrute i Norge, men som er blitt verdens største ekspedisjonscruise-rederi med 2.500 ansatte og en flåte av spesialbygde skip som opererer fra pol til pol.

Som en markering av 125-årsjubileet, har Hurtigruten fjernet unødvendig engangsplast på alle sine skip. Satsing på landstrøm skal forhindre at skipene bruker forurensende dieselmotorer når de ligger til kai. De to nye ekspedisjonsskipene som bygges ved Kleven Verft skal bli verdens mest miljøvennlige. Samtidig skal nesten hele den eksisterende flåten oppgraderes med store batteripakker og hybriddrift.

Fra 2021 får Hurtigruten en konkurrent i drifta av kystruten.

Da skal ruta deles med et sunnmørsrederi. Havila Kystruten skal sette inn fire splitter nye skip, hver med plass til 700 passasjerer.

I kontrakten med staten beholder Hurtigruten sju av de 11 fartøyene på ruta. Likevel varsler selskapet full helårssatsing, og vil seile fra Bergen mot Kirkenes hver dag – også de dagene de ikke har fått anbud.

Blant mannskapet om bord på «Vesterålen» er omkvedet at man ser positivt på det å få en konkurrent langs kysten – som de også vil kunne samarbeide med.

– Hurtigruten har holdt på i 125 år langs kysten, og vi får håpe det blir 125 til. Vi tenker ikke så mye på dette med den nye konkurransen. Men det blir ei spennende tid framover, sier Lars Kalås, kaptein på «Vesterålen».

For egen del vil han gjerne fortsette å seile langs norskekysten, heller enn til Antarktis, Grønland, Nord-Amerika eller andre fjerntliggende mål i Hurtigrutens ekspedisjonsmarked.

Men en bra båt, god mat og vakker natur er ikke nok for å gi en totalopplevelse av Norge, fremhever andre.

– At Hurtigruten skal fortsette som den suksessen den er i dag, avhenger av at det fortsatt blir norsk mannskap om bord. Mennesker som har en tilhørighet til landet og stedene vi reiser forbi. Det er dette de utenlandske gjestene vil høre om, sier Egbert Pijfers, reiseleder på «Vesterålen» og selv bosatt i Molde. Det kan Kaire Luuk, reiseleder for et turfølge på 22 amerikanere om bord, skrive under på.

– Våre gjester som reiser med hurtigruta gjør det mye fordi det er autentisk, dette er hvordan lokale nordmenn drar, sier hun.

– Mange av dem har reist mye på store cruiseskip. I tillegg til å oppleve vill natur, nordlys og midnattssol, så vil de møte lokale mennesker og lære om livet her, sier Luuk.

– Hurtigruten topper alt

– Det er utrolig vakkert her, men ikke så isolert som vi trodde. Dette er bedre enn vi forventet og en utrolig opplevelse, sier tre av amerikanerne som er på veg fra Bergen til Kirkenes. Susan fra Colorado, Ken fra Texas og Kaye fra Missouri er fascinert av Geiranger og Trollfjorden, fjellene, havet og det stadig skiftende landskapet.

– Dette er virkelig verdens vakreste sjøreise. Det topper alt vi har opplevd før. Og folkene vi møter er alle så vennlige, sier de.

En av dem er Johan Andersen, fra Nesseby ved Vadsø. Han er på veg hjemover etter å ha feiret 80-års dagen sin i Tromsø. Johan er sjøsame, gammel sjømann og elsker å reise med hurtigruta.

– Dette er beste måten å reise på. Å fly blir for travelt. Her er det god mat, flott mannskap og her blir du kjent med folk, smiler han.

Selv er han også joikeartist, og har gjennom årene underholdt mye på hurtigruta med joiken sin.

Vennlige Johan lot seg ikke be to ganger da amerikanerne fant ut akkurat det. De fikk egen joikekonsert der på «Vesterålen».

– Ja, livet er herlig på hurtigruta, smiler Johan – nok en jubilant om bord på tidenes sommerferd mot toppen av Norge.